Der påviste jeg at det var utbetalt om lag 23 milliarder kroner i perioden 2005–2010 til oljeletingingsselskap. Dette vakte nasjonal oppmerksomhet, og SVs Inga M. Thorkildsen, som satt i regjeringa, lovte i intervju med Klassekampen at de skulle fremme forslag om at ordninga skulle endres, og i beste fall opphøre.
Det kom aldri noe forslag.
Alle andre stortingsparti slo også ring om ordninga. Det var kun Rødt som krevde opphør av denne gaveordninga. Nå har det plutselig både fra SV, MDG, V og langt inn i Ap, kommet krav om at «leterefusjonsordninga» skal opphøre.
LES OGSÅ: Justyna (36) fryktet for jobben - nå omsetter hun for en halv million i måneden (Krever abonnement)
78 prosent av kostnader for oljeletingsselskap som går med underskudd, blir dekt av staten. Fra 2005 til nå er det utbetalt om lag 100 milliarder kroner.
Det tidligere Alta-selskapet North Energy AS, der Johan Petter Barlindhaug var styreleder og deleier, fikk for eksempel utbetalt 2 milliarder kroner, før de nå har avviklet selskapets oljeleting.
At flere parti nå støtter Rødts krav er jo bra, men disse partiene ser tydeligvis ikke den store elefanten rommet.
Som etableringa av leterefusjonsordninga viste, så er svært mye av den økonomiske aktiviteten i olje- og gassvirksomheten skattemotivert.
LES OGSÅ: Glad for tomteavklaring for museet
På et par år økte antall selskap som gikk med underskudd, og dermed fikk utbetaling, fra 10 til 40.
Men det er en annen del av petroleumsskattelovgivinga som har en langt større (negativ) betydning for den norske økonomien, men som dagens stortingsparti ikke vil berøre.
Fra 2013 til nå har petroleumsskatteinntektene vært i stupfall: I 2013 var de 254 milliarder kroner, i 2014 158 milliarder, i 2015 91 milliarder, i 2016 41 milliarder, og i 2017 ser det ut til at netto petroleumsskatt så vidt vil passere 30 milliarder kroner!
Dette enorme fallet i skatteinntekter fra oljenæringa skyldes selvsagt at oljeprisene er lavere nå, og oljeproduksjonen har fortsatt å falle, men det skyldes ikke minst at investeringsnivået i oljevirksomheten fortsatt er ekstrem høyt.
Hvordan henger det sammen?
Jo, det aller meste av investeringene, enten det er for utvinning eller leting av olje og gass, blir utført av de store oljeselskapene som har oljeproduksjon, og dermed går med store overskudd.
Gjennom skattereglene, som i hovedsak er ordinær selskapsskatt på 25 prosent pluss grunnrenteskatt på 53 prosent, så kan de også trekke 78 prosent av investeringskostnadene fra overskuddet før skatt beregnes.
I tillegg kan de trekke fra en «fri-inntekt». Dette betyr at staten i realiteten finansierer mellom 88 og 89 prosent av investeringskostnadene til oljeselskapene.
Denne ordninga er hovedårsaken til det enorme fallet i oljeskatteinntektene. Mens oljeskatteinntektene utgjorde nærmere 30 prosent av de samla skatteinntektene i Norge for tre–fire år siden, utgjør de nå bare 6 prosent.
Korpfjellet, den store undersjøiske fjellformasjonen øst i Barentshavet, ble inntil denne uka utpekt til å inneholde det største oljereservoaret på norsk sokkel.
Dette fjellet skulle inneholde et såkalt «Elefant-funn», men i likhet med de andre oljeboringene i Barentshavet i sommer, var borehullet så godt som knusk tørt. Oljeselskapet Lundin, som er partner sammen med Statoil, falt umiddelbart kraftig på børsen med nærmere 8 prosent.
Selv om noen konsulentselskap som for eksempel Rystad prøver å begrense skuffelsen, så er egentlig tørrboringa på Korpfjellet en katastrofemelding til oljeindustrien, og ikke minst til regjeringa og Stortinget.
Lederne for olje-partiene, med H, Ap, Frp i spissen, prøver å gjøre gode miner til slett spill. De har ingen kommentarer til dette. Det hadde nok vært et samstemt jubelbrøl om Korpfjell-brønnen hadde bekrefta de forventa oljereservene.
LES OGSÅ: «Vi tar yrkesfagene på alvor»
Sist uke meldte olje- og energiminister Søviknes at regjeringa går inn for å åpne «Barentshavet nord» for oljeleting, det vil si området helt opp mot Svalbard.
Her er det ifølge ministeren store mengder olje. Som kilde brukes som vanlig oljedirektoratets anslag. Denne gangen 10 millioner fat. Vi er vitne til en desperat og grenseløs jakt på den siste oljen.
Søviknes presenterer dette få dager etter fiaskoen med det sikre «elefantfunnet» i Barentshavet sørøst.
Oljeskatteregimet ble forsvart både av Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i statsministerduellen på Tromsø bibliotek.
Både for Ap og H, sammen med Frp, er den desperate jakta på den siste olje i Barentshavet prioritet nummer én, koste hva det koste vil.
At de i tillegg til den enorme miljømessige risikoen de tar, også gjennomfører en økonomisk hasard, kan dessverre koste oss alle svært dyrt.
Rødt krever at det statsfinansierte pokerspillet i Barentshavet må stanses umiddelbart. Den fortsatte pushinga av leteboring er det største økonomiske tapsprosjektet for staten, og dermed det norske folket noensinne.
