Partiet er glad i de nære ting; selvråderett, nærmiljø og norsk bondekultur. Men på ett område har partiet vært musestille. Og det gjelder dyra som bonden har i sin varetekt.
Når Senterpartie (Sp) får jumboplass på området dyrevelferd i år, samt ved valget for fire år siden, skulle en tro at partiet ville ta dette på alvor.
Men vi har ikke fått en nærmere redegjørelse for hvorfor bøndenes eget parti stadig motsetter seg ordninger som bedrer dyrs livsvilkår.
Dyrevelferd var blant de syv viktigste temaene for velgerne under forrig valg, og siden den gang har temaet etablert seg i samfunnsdebatten.
Samtidig jobber Sp ufortrødent videre imot dyra. De går imot utskifting av kyllingraser som i dag knekker beina under egen vekt, de har motsatt seg rask innføring av løsdrift for kyr som må stå fastlenket til båsen mesteparten av året, de har motsatt seg at oksekalver får gå fritt på beite før de sendes av gårde med slaktebilen, de har motsatt seg kortere kjøretid til slakteriet, de har motsatt seg innføring av et uavhengig dyretilsyn og de vil heller ikke ha dyrepoliti.
Det er synd at Sp velger bort etikk i sitt program og fortsetter videre som om dyr kun er forbruksgjenstander.
Kan dere ikke i hvert fall være ærlige og si at dette handler om penger, eller er det andre forklaringer?
Vi har andre partier som Rødt, V, SV og MDG som setter nære verdier høyt, og som samtidig er tydelige på at dyr er følende vesener med egenverdi.