SVs Stortingskandidat i Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, har flere ganger vært ute og kritisert fiskeripolitikken som føres. Folket skal eie havet, sier han og han vil ha slutt på det han kaller kvotebaroner. Han gir inntrykk for at han vil hjelpe ungdom inn i næringa og at det var havets ressurser som bygde landet.

For å ta det siste først: Havets ressurser er null verdt om vi ikke er i stand til å utnytte dem. Dagens fiskerinæring er i stand til å utnytte de rike fiskeressursene vi har utenfor vår kyst! De driver faktisk veldig bra – så bra at de tjener gode penger på å fiske. Dette har falt mange tungt for brystet. Hvorfor skal for eksempel en fisker tjene mer enn en stortingsrepresentant?

Norske fiskere er i verdensklasse og det er vanskelig å forstå hvorfor Fylkesnes ønsker seg nye fiskere. Yrket kan til tider være tøft, men gir også fine opplevelser og mye fritid. Det har blitt attraktivt å bli fisker og fiskebåteierne kan velge og vrake i kandidater. Det er et sunnhetstegn for flåten.

Det er også et sunnhetstegn at stadig flere fiskebåteiere tar om bord lærlinger og på den måten sørger for opplæring av ungdommer. En bør også få med seg at antall yrkesfiskere for første gang på lenge er økende. Fra 2015 til 2016 økte antall fiskere fra 9.259 til 9.433. Hvor blir det av elendigheten?

I den offentlige debatten er «kvotebaroner» et vanlig skjellsord, men hvem er egentlig de? Svaret er at det er de samme «baronene» som tar om bord ungdom og som kjøper mer kvoter. Det er de som har tro på næringa og som setter seg i gjeld for å få et bedre driftsgrunnlag.

Sammenslåing av flere kvoter på en båt betyr effektivisering og færre fartøy, men ikke nødvendigvis færre fiskere. Det blir også mer og mer vanlig med gode arbeidstidsordninger.

I den minste flåten er det ikke tillatt å slå sammen kvoter og her er ofte driftstiden bare noen uker på vinteren når torsken er ved kysten. Det er i hovedsak torsk som fiskes og i mindre grad greier de minste båtene å utnytte andre fiskeslag som hyse og sei. Likevel er det i dag mulig å tjene greit også med en sjarkkvote.

Det er også derfor det koster å kjøpe fiskekvoter. Det koster en del å skaffe seg båt og bruk. Mener Fylkesnes at dette også skal være gratis? Det er få næringer ungdommer kan etablere seg med egen bedrift uten at det koster noe.

Realprisen for torsk i første hånd er omtrent som gjennomsnittet de siste 30 årene og det er ikke på grunn av høye priser at det går bra for hvitfisknæringen. Forklaringen er todelt: En fornuftig ressurspolitikk som gir høye kvoter, samt tillatelse til å slå sammen flere fiskekvoter på en båt. Gjenoppbygging av fiskebestander er de fleste enige om er viktig, mens sammenslåing av kvoter har vært løsningen for å få ned overkapasiteten.

Struktureringen av fiskeflåten har ført til lønnsomme fiskefartøy og optimisme i næringa. I 1999 hadde vi over 100 torsketrålere, mens vi i dag bare har 36 trålere igjen. Disse er til gjengjeld i drift hele året og mannskapet går en måned om bord og har en måned fri.

Mannskap får en prosentvis andel av fangstinntektene og tjener dermed gode penger når det er gode tider i næringa. Rederiene tjener også godt for tiden og har sett seg råd til å investere i nye trålere. Nye fartøy gir mannskapet bedre fasiliteter, bedrer kvaliteten på fisken og sist, men ikke minst, gir en betydelig miljøgevinst. Lavere drivstoffutgifter, mindre NOx-utslipp og utnyttelse av restråstoffet er ofte resultatet av nybygg.

Lignende effekter er det også i kystflåten som har en begrensning på 500 kubikkmeter lasterom. Gjennom sammenslåing av kvoter har en fått lønnsomme enheter som leverer fisk gjennom hele året, og som dessuten er i stand til å bygge nytt, med de samme fordeler som for trål.

Fiskebåt Nord mener det er fremsynte fiskere med tro på næringa som har handlet kvoter. Det meste av torskekvotene disponeres dessuten av nordnorske fiskere og fisken landes i all hovedsak i Nord-Norge. De bidrar til å skape helårlige arbeidsplasser på sjø og land.

Tidligere har man regnet ut at hvert årsverk på sjøen gir tre på land, men siste rapport fra SINTEF konkluderte med økt verdiskapning på land og 3,5 årsverk per fisker. Om lag 30.000 årsverk er knyttet til den fangstbaserte næringa.

Fiskebåt Nord er skuffet over at Torgeir Knag Fylkesnes ikke setter pris på den jobben kystens kvinner og menn gjør. En fri allmenning har vært prøvd før og fungerer ikke. Fartøy blir mer og mer effektive – også de minste fartøyene. En må heller ikke glemme at effektiviseringen av flåten har vært helt nødvendig for å redusere slitet og for å sikre at fiskere henger med i lønnsutviklingen.

Fisken er fortsatt folkets ressurs og norske fiskere har vært så heldige å få høste denne ressursen. Jobb nummer en for norske fiskere og fiskebåtredere er å bygge opp gode og lønnsomme arbeidsplasser på kysten.