Fra sidelinja

Erna Solberg må se opp for en kommende statsministerkandidat

Siv Jensen er den partilederen i de største partiene som har klart seg best de siste fire årene, også i siste valg.

STØDIG: Spaltist Herman Kristoffersen mener Siv Jensen har klart seg meget bra gjennom fire år i regjering.   Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

meninger

Partiet hennes falt bare en drøy prosent til tross for en Frp-debut i regjeringskontorene som mange dømte nord og ned. I stedet har hun gått i bresjen for å lose oss gjennom et stygt oljeprisfall og holdt oljefondet omtrent intakt.

Per dags dato er hun en finansminister som nyter respekt for den jobben hun har gjort. Hun vokser også i politisk erfaring og klarer seg godt i politiske konfrontasjoner med venstresiden i politikken.

Hun har ledet et parti som etter alle solemerker burde bli tatt for en serie av påstander og halvsannheter, samt valgløfter det aldri ble noe av. For få år siden skulle Frp ta knekken på oljefondet og spre milliardene tynt utover landet og inn på kontoene til velgerne sine. Eldreomsorgen skulle bli statlig og alle skulle få sin egen sykehjemsplass om de bare så vidt ymtet om det.

I stedet har vi fått lov til å kjøpe lakrispiper og litt mer vin på Gardermoen.

Likevel henger partiet fast i regjeringskabalen til Erna Solberg. Det blir ingen regjering uten Frp. Venstre og KrF kan bare slutte å drømme om å ta plass ved kongens bord. Om de vil i regjering må de forsone seg med, eller i det minste finne seg i Frp.

Som demokrati har vi mye å takke Siv Jensen og partiet hennes for. Det viktigste er at vi ennå ikke har et høyreekstremt parti i Norge. Hva om Frp ikke hadde greid å holde på de mest ekstreme blant velgerne sine, og med det sørget for oppblomstring av styggere krefter i politikken? Vi vet at de fins, vi ser dem på nettet.

Men de har ennå ikke greid å stable på beina et alternativ til Frp. Det har de derimot fått til i andre land svært nær oss. Sverigedemokraterna i Sverige har en litt mer broket portefølje og kan minne litt om Frp for tyve år siden. Alternativ for Tyskland (AfT) kan sørge for å få rene nazister inn i riksdagen der.

I Øst-Europa gjør regjeringer dramatiske grep som i praksis kan avvikle demokratiet slik vi har vent oss til det, mens i lille Norge ruler Frp over velgere av ymse farger på ytre høyre. Takk for det.

Salige Einar Førde sa en gang at vi er alle sosialdemokrater. Observasjonen hentet sin rot i at det er krevende å se forskjeller i politikken her til lands. Særlig om en kommer fra utlandet. Om en kommer fra Afrika og leser partiprogrammer på norskkurset, ser alt ut til å være helt likt.

Så om en bare legger hodet litt på skakke og slapper helt av når en hører Frp-ere snakke, så høres de ut som sosialdemokrater hele gjengen. Egentlig, for en uinnvidd i det særlige norske politiske spillet, så handler det om hvem man liker trynet på i fjernsynet. Partiprogrammene er egentlig laget etter det man tror velgerne kjenner seg igjen i. Derfor blir de nokså like.

Noen forskjeller er det riktignok for oss innvidde. Skattelettelser er en av dem. Men hva har skjedd når regjeringen har gitt skattelettelser på 20 milliarder, så har likevel skatteinngangen i år økt med 28 milliarder hittil. Har det kanskje noe for seg at skattelettelser virker vitaliserende på økonomien og skaper arbeidslyst?

Forvaltning av asylstrømmen og integrering av flyktninger og innvandrere til Norge er et annet område. En Siv Jensen sine bragder var å slippe Listhaug ut av buret akkurat i rett tid. Hun kom inn i valgkampen og skapte et salig kaos med den lille reisen sin til Stockholm med lettlurte norske medier på slep.

Dette holdt partilederen seg unna mens hun bare registrerte at stemmene fløt deres vei. Her var det i stedet berøringsangsten til venstresiden de kunne profittere på. Ingen må fortelle meg at ikke skepsisen til innvandring av muslimer fins på venstresiden av politikken Norge. Kanskje er den like sterk som på den såkalte høyresiden. Forskjellen er at en ikke snakker om saken. Det er uhøflig eller noe.

Dette har Siv Jensen sett, og kan derfor bare opptre med statskvinneansiktet sitt uten kommentar til Listhaugs raid i Medie-Norge.

Som et lite apropos: I Tromsø tør ikke formannskapet ta stilling til bruk av heldekkende ansiktsplagg i barnehagene engang. Enda det er totalt upraktisk med barnehagetanter uten ansikt.

Når det gjelder innvandring har Arbeiderpartiet malt seg inn i et hjørne og låst kjeften sin ved å være med på forlik i Stortinget om saken. Alt dette er selvsagt gaver til Frp som neste omgang kan veksles inn i stemmer på valgdagen.

Frp er ikke fascistisk, de er for folkestyre som de andre partiene, og suger til seg stemmer for å få makt. De er heller ikke rasistiske. De mener ikke engang at nordmenn er et overlegent folk som er bedre enn andre.

I stedet har de en leder som bare vokser i erfaring og forståelse av dette lille samfunnet vi alle er en del av, og som vet å utnytte det.

En trenger ikke være enig i noe av det Frp står for, eller hva Siv Jensen foretar seg i departementet sitt, for å se at det er Høyre, og for tiden Erna Solberg, som må se opp for en kommende statsministerkandidat den dagen Frp blir større enn Høyre.