Tromsø kommune har vedtak om at vi ønsker are en region i Nord-Norge. Slik ble det ikke, men den nye regionen blir en svær mulighet politisk, økonomisk og kulturelt.
Den muligheten må vi som leder Nord-Norges største by gripe. Jeg vil derfor invitere formannskapsmøtet 26. september til å diskutere hvordan vi kan bestille en plan for hvordan vi aktivt skal involvere oss og administrasjonen i den omfattende prosessen som ledelsen i Troms- og Finnmark fylkeskommuner nå vil sette i gang.
Skriveføre debattanter som Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim, iTromsø-redaktør Stig Jakobsen og Agenda Nord-Norges Roger Ingebrigtsen har trukket opp noen av premissene for diskusjonene og vedtakene mellom fylkene.
Respekt, ambisjoner og teknologi er viktige elementer som det bør være stor enighet om. Likeså at navn, organisasjon og hovedkontor bør modnes som noe av det siste i prosessen.
Det er også åpenbart at den største geografien i Norge krever distribuert tjenesteyting og organisering videreutviklet fra dagens kart over dette.
Det er hyggelig at det nå er et felles mantra sør og nord i landet at det nå går godt i Nord-Norge. Det er riktig, men det skjer dessverre samtidig som vi blir relativt sett færre i nord.
Jeg anbefaler Arne O. Holms artikkel i High North News om dette. Fortsatt verdiskaping og geopolitisk betydning krever flere og ikke færre i nord. Hvordan håndterer vi dette?
Vi har nå en god dialog mellom Tromsø og Troms fylkeskommune om å gi mer innhold i prosjektet Arktisk hovedstad. Prosjektet glir organisk inn i fylkets prosjekt Urban Arctic.
Prosjektene er blant annet bygget på erkjennelsen at byene er drivere i moderne utvikling. Utvidelse av disse prosjektene til å inkludere dagens Finnmark fylke åpner for spennende perspektiver. Hvordan bidrar vi i Tromsø til dette?
Ordfører i Sør-Varanger Rune Rafaelsen (Ap) peker med formuleringen overfor ikke på en geografisk umulighet men en politisk og økonomisk mulighet.
Betydningen av kinasamarbeid har vi til nå bare har sett konturene av. Samtalene her i Tromsø sist uke med Kinas ambassadør viste meg en ”nabo” med ønsker om handel, reiseliv og infrastrukturbygging.
Han var med rette stolt av det kinesiske selskapet som bygger Hålogalands brua. Hvordan bidrar vi til en utvikling sammen?
En berettiget kritikk mot regionreformen har vært at den har vært dårlig til å definere nye og viktige oppgaver for de større regionene. Hvilke oppgaver kan delegeres fra statlig nivå? Og hvilke bør forbli statlige?
Eierskap til de to nordnorske universitetene er eksempel på noe som må beholdes på statlig nivå. Ansvar for tung infrastruktur som vei og havner må kunne flyttes. Det er opprettet et nasjonalt utvalg som skal se på dette.
Tidligere statsråd og fylkesmann Svein Ludvigsen er et viktig medlem i dette utvalget. Det er vår mulighet nå sammen med forskere og andre å spille inn til utvalget og til fylkesråd Willy Ørnebakk sitt team gode forslag. Hvordan gjør vi dette?
Dette er noe av det jeg vil invitere til å diskutere i Formannskapet på tirsdag 26. september