En saklig og nyansert fremstilling der det fremkommer at lønnsøkningen følger av økning fra deltid- til heltidsstilling med dertil økte oppgaver, og at det politiske systemet de styrer under er langt billigere enn det forrige, ville ha vært mer korrekt.

Det er forståelig at politisk redaktør i iTromsø, Martin Lægland, velger å skape overskrifter. Her kommer imidlertid en kort redegjørelse om bakgrunnen og helheten i saken.

Vår arbeidslivspolitikk både for samfunnet som helhet og for vår kommunestyregruppe er at det er fornuftig å ha flest mulig heltidsstillinger. Det er fornuftig, fordi det er krevende å kombinere flere jobber både for den enkelte, organisasjonen og familien.

Da kommunen gikk gjennom en overgang fra parlamentarisme til formannskap ble det vanskelig å få til fordi tre personer skulle dele ressurser og oppgaver som passet to personer.

Det siste året har derfor tre av våre folkevalgte vært i deltidsstillinger. Når Ramberg gikk over til andre oppgaver, var det naturlig at man laget hele stillinger.

Dette ga Heitmann mulighet til å slutte i jobben han har hatt ved siden av politikken og han kan ta mer ansvar for finans slik han gjorde i budsjettet.

For Sollund sitt vedkommende gikk han fra å være gruppeleder, til å bli gruppeleder og komitéleder. Begge ligger nå på rundt 70 % av lønnen til ordfører, noe som tilsvarer 100 % stilling.

Under Arbeiderpartiets ledelse har det politiske systemet blitt langt rimeligere enn under Frp, Høyre og Venstre i forrige periode. Da vi overtok kuttet vi allerede fra seks til fem byråder og fra fem til to rådgivere.

Vi har etter hvert erstattet det dyre byrådsssystemet med et system der vi i sum har langt færre frikjøpte politikere enn våre forgjengere. Den totale besparelsen er mellom 7 og 10 millioner. Til sammenligning gir det oss mulighet til å ansette 11 nye lærere eller sørge for hele 40 nye barnehageplasser.

For oss er det helt åpenbart at folkevalgte må ha vilkår i tråd med den arbeidslivspolitikken vi står for, der det så langt det er mulig legges opp til hele stillinger.

Dette må samtidig veies opp mot behovet for å gjøre det politiske systemet billigere og mer effektivt. Med opp mot 10 millioner kroner årlig mer å bruke på velferd, mener vi å ha funnet en god balanse.