Ved stortingsvalget 2017 hadde Ap og Høyre mest tilbakegang, mens Sp og SV hadde størst fremgang.

Etter valget har Ap-ledelsen fått mange tilbakemeldinger på partiets uheldige valgutspill. Ap-velgere – spesielt fra ytterste venstre – kan heller ikke ha likt Ap-leder Støres frieri til KrF og Venstre, for det blei mange overløpere fra Ap spesielt til SV og Rødt. Taktikken var nok å presse Ap mer mot rødt. Dette lyktes ikke, for Aps store tilbakegang ga ikke regjeringsmakt til noen av de røde partiene eller Sp.

Tidligere leder i Human-Etisk Forbund Levi Fragell prøvde seg også med tilbakemelding til Ap, men lyktes heller ikke. I sin frustrasjon over lite gjennomslag for forbundets livssynspolitikk skreiv han dette: «(...) sosialdemokratiske topp-politikere er mellom de flittigste brukerne av H-EFs alternative tilbud.»

I en slik kamp om ideologier virker det underlig at selv mennesker med et kristent livssyn reagerer på at vi har et Kristelig Folkeparti og påstår at partiet blander sammen kristendom og politikk. At KrF i partinavnet markerer sitt idégrunnlag er ikke å blande, men ei presisering av viktige nytestamentlige verdier fundamentale for et godt samfunn: Omsorg og kjærlighet, sannhet og redelighet, respekt og toleranse, ydmykhet og tilgivelse.

Partiet Christelich Demokratiche Union (CDU) – Tysklands største parti ledet av forbundskansler Angela Merkel – har kristelig i partinavnet Med det får dette partiet ikke merkelapp om blanding av kristendom og politikk. Som CDU er KrF et politisk parti, ikke en menighet. At for eksempel personer fra ulike trossamfunn står sammen i KrF, viser vel at bindeleddet er et felles idégrunnlag.

Sp var valgvinner ved siste stortingsvalg, men mye på bekostning av samarbeidspartner Ap. Mange velgere reagerte nok på muligheten for at SV og Rødt kunne bli noe av basisen for ei ny rødgrønn regjering. Etter min mening, bør Sp prise seg lykkelig over at de som et enslig sentrumsparti ikke fikk oppleve å bli med i ei regjering dominert av en slik stor rød dominans.

Sentrumspartiene kan mellom rødt og blått på nytt bli en viktig faktor i det nyvalgte Stortinget. Aps uklare regjeringsalternativ eller nåværende regjering av Høyre og Frp har ikke flertall uten KrF og Venstre.

I siste 4-årsperiode har KrF og Venstre ved sin samarbeidsavtale fått endra budsjettforslag og utspill fra Solberg-regjeringa til noe bedre. Men Høyre og Frp fikk utad æren for det. Kanskje dette var hovedgrunnen til at KrF og Venstre nærma seg sperregrensen ved valget?

Som frittstående i Stortinget uten binding i en samarbeidsavtale kan nå KrF og Venstre bli mer synlig.

For å overleve er regjeringa Solberg som mindretallsregjering nødt til å inngå kompromisser i Stortinget – spesielt i forhold til KrF og Venstre. Slik fungerer vårt demokrati enten vi liker det eller ikke.

Skulle regjeringa Solberg stille kabinettsspørsmål og få flertallet i Stortinget mot seg, må den gå av. KrF og Venstre ønsker Erna Solberg som statsminister i ei regjering av Høyre, KrF og Venstre, og disse kan da danne ei ny.

KrF og Venstre har skapt grunnlaget for regjeringa av Høyre og Frp. Hvorfor skulle da ikke Frp kunne gjøre det samme i forhold til ei regjering av Høyre, KrF og Venstre? Sentrumspartiene Sp, KrF og Venstre har nå til sammen 35 stortingsrepresentanter mot Frps 27. To ganger tidligere har Frp vært med på å felle ei ikke-sosialistisk regjering, men da var det Carl I. Hagen som bestemte det meste i Frp.

Ifølge gallup er partiet Rødt nå større enn KrF. Det står om kamp mellom to helt forskjellige politiske ideologier. Ut fra dette er det verdt å merke seg hva professor Thomas Chr. Wyller skreiv slik i et avisinnlegg etter 25 års medlemskap i Human-Etisk Forbund: «Ingen kan unnlate å se skriften på veggen: Sviktende respekt for liv, barnesinn lagt øde, holdningsløshet, meningstomhet og normoppløsning, selvmordstall. Er mennesket slik skapt at det trenger holdepunkter utenom seg selv for å opptre moralsk, må vi stimulere dets evne til å tro på det utrolige. Humanetikkens ansvarsmoral må omfatte ansvar også for mulige negative virkninger av dens egen program. Vi har gjort verden gudløs og veiløs.»