Den foreslåtte momsøkningen på hotell, camping, skiheiser, fornøyelsesparker og persontransport vil ha konsekvenser for kommuner, bedrifter og ansatte.

Da oljesmellen kom, uteble den velbetalende konferansegjesten, og næringen måtte raskt omstille seg for å få nye gjester. Det klarte vi, og hotellene har hatt en økning av feriegjester de siste årene. Derfor er overnattingstallene gode. Men, volum og lønnsomhet er to ulike mål.

Realiteten er at ett av tre hoteller går med underskudd. Disse hotellene kan ikke ta en momsøkning ut på gjesten gjennom økt pris, men de må selv bære kostnaden.

Det vil si at økningen går direkte på hotellets bunnlinje, og gjør tallene enda rødere. Da har ikke den reduserte selskapsskatten, kalt overskuddsskatt, noen effekt for bedriften.

LES OGSÅ: Frykter at den foreslåtte økningen i turistmoms vil ramme de minste reiselivsbedriftene

Norsk reiseliv konkurrerer i et internasjonalt marked. Det er mange som kjemper om amerikanerne og kineserne. Hvis reiselivsbedriften øker prisen tilsvarende momsøkningen, blir Norge et dyrere ferieland. Vi vet at markedet er prissensitivt.

Det har vi sett når kronen har vært svekket. Men nå som kronen styrker seg, samtidig som at regjeringen vil øke momsen, får norsk reiseliv en dobbel prisøkning.

De som blir hardest rammet, er distriktene. Og det er nettopp distriktene som har de unike opplevelseshotellene som drar utenlandske gjester til Norge, og som gir byhotellene overnatting på veien.

Norge vil miste noe av det som skiller oss fra våre konkurrenter, og det vil ramme hele reiselivet i form av konkurser og tap av viktige arbeidsplasser.

LES OGSÅ: Staten øker «moroskatten»: Nå blir det dyrere for deg å gå på fotballkamp

Reiselivsnæringen er med sine 160.000 årsverk, og enda flere ansatte, en jobbskaper. Dette utgjør mer enn fiskeoppdrett, landbruk og oljeboring til sammen.

Når andre næringer nedbemanner og digitaliserer bort jobbene, ansetter reiseliv. I 2016 var reiseliv den næringen som hadde størst vekst i antall ansatte: Over tre prosent. Og til forskjell fra mange andre næringer finner du reiseliv i hele Norge.

Det er de lokale reiselivsbedriftene som holder kommunene levende. En av tre i reiselivet er under 24 år, og mer enn en av tre har utenlandsk bakgrunn. Det gjør reiselivet til en ungdoms- og integreringsnæring, noe som Norge trenger i en tid hvor en av fem står utenfor arbeidslivet.

Det er rett og slett dårlig politikk å gjøre det vanskeligere for en næring som i aller høyeste grad må være en del av løsningen for å få flere i arbeid.

I Stortingets skatteforlik, som ble vedtatt i 2016, står det ingenting om en ytterligere momsøkning for reiselivet. Snarere står det at regjeringen legger stor vekt på at de skattemessige rammebetingelsene bør være mest mulig stabile og forutsigbare.

I reiselivsmeldingen som ble vedtatt i år, står det at regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen først og fremst gjennom å etablere gode rammebetingelser for å drive næringsvirksomhet.

For å bedre norsk konkurransekraft prioriterer regjeringen skatte- og avgiftslettelser til norske bedrifter. Det at regjeringen nå vil øke reiselivsmomsen fra 10 til 12 prosent, kom ikke bare uten forvarsel, den kommer etter at et samlet storting har sagt at de skal gjøre det motsatte.

Hele norsk reiselivsnæring, med over 160.000 årsverk, opplever det som et gedigent løftebrudd. Finansminister Siv Jensen hadde tre hovedpoeng i sin budsjettale, nemlig at regjeringen skal øke norsk konkurransekraft, tilrettelegge for jobbskaping og skape optimisme for norsk næringsliv.

Reiselivsnæringen gir Jensen stryk på alle tre med den foreslåtte momsøkningen.

Vi vet at det er et flertall på Stortinget som vil satse på næringsutvikling over hele Norge, og som ønsker å skape og bevare arbeidsplasser. Vi forventer derfor at Stortinget avviser regjeringens foreslåtte momsøkning.

Da kan reiselivsnæringen fortsette veksten og skape nye arbeidsplasser til erstatning for de mange som automatiseres bort i andre næringer.