Hva var resepten? Jo sørg for å bli avbildet i et dårlig indianerkostyme og spre det på sosiale medier. Vent, ca 10 minutter og et lite mini-ragnarock er på gang og alle gir blaffen i statsbudsjettet ditt.

Det var nøyaktig det som skjedde. Det vil si, ikke slik at de som fant kostymet respektløs ovenfor en allerede plaget urbefolkning fikk være «krenket» som det heter, på egenhånd. Nei, ganske snart var de som absolutt ikke følte seg krenket i solid flertall. «Alle» følte behov for å fortelle at nå fikk det være nok krenkorama. Slapp à litta, og herregud for et syt.

Til og med toneangivende professorer så endelig sitt snitt til å rette pekefingeren mot Jensen-kritikerne. Fortellingen ble vel egentlig at de fleste var enige om at nå fikk det være nok syt. Rart hvordan folk som endelig får en anledning til å være enig med Frp ser så lettet ut.

Personlig er jeg vokst opp med cowboyhatter, indianerfjær, lekerevolvere og plastikk-tomahawker. Så jeg reagerte heller overhodet ikke. Men jeg er ikke finansminister, folk gir nok blanke i hva jeg har på meg. Det jeg imidlertid er, er en hvit, mann i begynnelsen av førtiårene med hus, garasje, båt og SUV.

Hvorfor i all verden skulle jeg føle meg krenket? Dessuten: Hvor mange urfolk fra Amerika bor i Norge? Det blir neppe noe ramaskrik av dette der borte heller.

Jeg registrerte imidlertid at en hel del fra vår egen urbefolkning ikke syntes noe særlig om dette. Hva kan det komme av? Antagelig det faktum de har kjent latterliggjøring, karikering og mobbing for den de er og det de tilhører på kroppen.

Så kom jeg på en sak i 2009. Det kritikerroste samiske bandet Adjagas var hyret inn for å spille på et arrangement i regi av matvarekjeden Kiwi i Tromsø. I troen på at de skulle på en spillejobb møtte de opp og ble møtt av øldrikkende Kiwi-ansatte iført grønne, åpenbart parodiske «samedrakter» produsert i Kina.

Det viste seg at dette var et «artig» stunt fra ledelsen. Alle i publikum skulle feste og høre på Adjagas iført Kiwi-grønne samedrakter. Og før du sier «Herregud. Det var en fest! Såpass må de tåle», så husk på «bunadspolitiet».

Eller da Listhaugs rådgiver ble avbildet med rompa godt plassert over det norske flagg. Han måtte be om nåde på sosiale medier etterpå. Legg så til det nevnte faktum at samene har vært undertrykt og diskriminiert i årtier.

Og til slutt: Se for deg Adjagas, et seriøst band som jobbet målrettet for å ta vare på og spre samisk kultur, som i sine kofter skal opptre foran et publikum som samtidig parodierer dem. Det minner mest om gamle tiders sirkus: Kom og se! Vi har ekte samer!

Adjagas avlyste konserten. Selvsagt gjorde de det. Og Kiwi sentralt beklaget etterpå.

Jeg skjønner at mange tenker at en finansminister i indianerdrakt må være innenfor. Siv Jensen sin indianerdrakt er selvsagt ikke så respektløst som KIWI-stuntet. Men jeg har respekt for dem som tenker annerledes. Fordi jeg skjønner at personer som selv har opplevd mobbing og diskriminering på grunn av opphav på kroppen har en helt annen forståelse enn meg.

Derfor skriver jeg ikke et innlegg om at «nå må folk ikke være så krenkbare». Jeg respekterer at for mange minner dette dem om annen, kanskje langt verre episoder.

Etter å ha bodd i Finnmark siden 2009 og blitt kjent med og arbeidet med mange samiske kulturaktører har jeg nok utviklet en helt annen forståelse enn jeg hadde før. Jeg skjønner derfor at for andre kan det virke svært sytete å reagere på dette.

Siv Jensen kommer seg nok fint unna. Kanskje hun til og med styrker sin posisjon. Og kanskje folk glemmer statsbudsjettet? Tilbake står de som reagerte med merkelappen fra sør: Dølle folk uten glimt i øyet.

Vel, jeg er ikke enig i det.  Vi er alle formet av hvor vi kommer fra. For mange fremkalte Siv Jensens kostymestunt minner om intoleranse og mobbing av samer, for andre ble «blackface» –humoren en sammenligning. Dessuten: Det er lov å mene at noe ikke er morsomt, uten at de som mener det er morsomt trenger å føle seg krenket av den grunn.

Så kan man saktens spørre seg om det var lurt av sametingspresidenten å ta opp hansken her. Det er jeg usikker på, nettopp fordi såpass mange som åpenbart ikke er fiendtlig innstilt til samer har reagert negativt på kritikken.

Men som sagt: Jeg er en hvit privilegert mann som aldri har blitt diskriminert i hele mitt liv. Når det gjelder hva som er sårende for urfolk, velger jeg for en gangs skyld å lytte. Jeg trenger ikke være enig, men jeg lytter.