Debatt

«Havørna – en norsk suksesshistorie»

Etter at havørna ble fredet i 1968, skjedde det etter langvarig press fra Norsk Ornitologisk Forening.

Illustrasjonsfoto av en havørn som stuper ned mot båten MS Orca i Trollfjorden utenfor Svolvær, hvor passasjerer fra Hurtigruten var på ørnsafari. Foto: Ole-Tommy Pedersen / NTB scanpix 

meninger

Økt kunnskap om havørnas og andre rovfuglers rolle i naturen gjorde også sitt til fredning. I dag kan vi nyte Nord-Europas største rovfugl langs det meste av norskekysten.

Fredningen av havørna er en av de største naturvernsuksesser gjennom tidene i Norge. Reetableringer i tidligere ørnerevirer og en generell spredning sørover i områder der den var fraværende i forrige århundre er et faktum.

Når havørna ble fredet for nærmere femti år siden var den utryddet langs kysten fra Hordaland til svenskegrensa, og de sørlige populasjonene var kraftig uttynnet.

Les også: «Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang?»

Det er derfor med et historisk sus vi nå kan konstatere at vi har hekkende havørner langs det meste av Norskekysten, også i Oslofjorden. Er du heldig har du havørna i nærheten av der du selv bor.

Når havørna bestemmer seg for å gå til hekking søker den oftest tilbake nær fødestedet, men etableringer 20–40 mil unna er også påvist.

Den norske bestanden av havørn ble estimert til rundt 1 500 par i perioden 1970–1990. Det nyeste bestandsestimatet for havørn i Norge er på 2.800 – 4.200 par.

I en tid der vi stadig hører om reduserte fuglebestander, er havørnas opptur verdt å hedre. Rovfugler er i dag respektert som en viktig del av naturen.

Et nært møte med havørn vil for mange være en opplevelse de husker lenge, og som mange er villig til å betale for å oppleve.

Og for en opplevelse det er å se havørna når den svever høyt på himmelhvelvet, før den stuper ned mot et byttedyr, og fuglens kraft og størrelse åpenbarer seg!

Les også: Sauesanking har aldri vært enklere: Følger sauen hjem på nettbrett (Krever abonnement)

Ikke få reiselivsaktører vet å utnytte dette, og nærmest kommer man ørnene ved hjelp av en båt og noen fisk man slenger ut til dem.

NOF har vært feltansvarlig for overvåking av havørn i Norge helt siden slike studier ble initiert i 1973 som en del av et internasjonalt samarbeidsprosjekt på havørn.

Gjennom «Prosjekt havørn» har vi fremskaffet omfattende kunnskap om havørna i Norge. Ringmerking av reirunger har gitt særlig verdifull informasjon om arten, og i mange tilfeller har man kunnet følge enkeltindivider fram til de har etablert seg i hekkende par.

Over 5.000 havørnunger blitt ringmerket her til lands.

Datamaterialet viser at voksne fugler gjerne holder til i territoriene sine året rundt. Størrelsene på territoriene varierer en del, og bestemmes blant annet av mattilgang og lokal topografi.

Les også: «Det handler om et sterkere nord»

Slik regulerer bestanden av havørn seg i takt med ressursgrunnlaget. Havørnas allsidige matpreferanser og evne til å nyttiggjøre seg åtsler er en viktig suksessfaktor.

En videre bestandsøkning i Norge vil skje gjennom at havørn etablerer seg i områder der den nå ikke finnes.

Ungfuglene streifer vidt omkring. Havørnene i Norge flytter mest på seg de fire-fem første årene, og da ofte i en sørvestlig retning om høsten, før de drar nordover igjen i løpet av våren og sommeren.

Et slikt vandringsmønster kan stemme godt med økende dagslys og god tilgang på mat nordover etter hvert som årets første halvdel skrider fram.

Havørna sees ikke sjelden i anselige flokker, opptil 80 individer er sett enkelte stede. Fenomenet kan knyttes direkte til gunstig mattilgang. Fiskeriene bidrar med sitt.

Havørna kalles ofte «Nordens gribb», fugler arten har mye til felles med. I tillegg til fisk og en del sjøfugl finner vi et betydelig innslag av åtsler i dietten.

Oteren er en god medhjelper, og i områder med tette bestander av oter, finner havørna mye rester etter oterens måltider. I Porsangerfjorden i Finnmark og Andøya i Nordland er rognkjeks et populært byttedyr i grunne havområder.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger