Abstrakt kunst er en risikosport. Det er i all hovedsak lagd av folk med solid utdannelse innen faget, og vil i de fleste tilfeller kun eksponeres for andre med tilsvarende kunstnerisk ballast. I noen tilfeller havner dog kunstverkene ute blant vanlige folk, og det er som regel da rabalderet oppstår.
Det mest kjente lokale oppstyret kom da Politihuset skulle utsmykkes, og nevnte Karl Karlsson mente at han kunne få til bedre i garasjen. Hele diskusjonen kulminerte med at Karlsson ble nødt til selv å holde en utstilling med samtidskunst, til svært stor medieoppmerksomhet.
Bakgrunn: Tromsø-kunstnerens verk blir fjernet
Bråk rundt artistiske uttrykk gjelder ikke nødvendigvis bare nonfigurativ kunst. Da Norges utvilsomt mest kjente kunstverk – «Skrik» av Edvard Munch – ble utstilt i Berlin i 1893, var protestene så sterke at utstillingen måtte stenge etter en uke. Reaksjonene spriket fra sjokk til beundring. Noen syntes det var stygt, andre lurte på om det var en vits. 124 år senere er det ingen som betviler dets kunstneriske verdi.
Reaksjoner pleier også å dukke opp når moderne arkitektur blir presentert. Ingen bygg i Tromsø har opplevd mer spott og utskjelling enn Ishavskatedralen opplevde, da det ble bygd for litt over 50 år siden.
I dag er det en av kommunens fremste turistattraksjoner og praktbygg, noe som viser at designet på alle vis har tålt tidens tann. Kanskje vil arkitekturen på Kystens Hus en gang bli tatt inn i varmen, bare det får gått noen år? Kritikken har i alle fall stilnet. Noen har til og med begynt å like «Star Wars»-fasaden, selv om juryen fortsatt ikke har landet på noe endelig.
Les også: Leverer anmeldelse etter hærverk
Gardermoen flyplass var så til de grader utskjelt her hjemme, og særlig var den abstrakte kunsten som var utplassert der gjenstand for latterliggjøring. Det opphørte imidlertid det øyeblikket flyplassen høstet ros i svensk og engelsk presse, og begynte å motta priser for god design.
Selv Operaen i Oslo, hovedstadens mest hyllede og besøkte nybygg, fikk masse kritikk på grunn av marmormaterialet man hadde brukt, hvor noen mente at Snøhetta arkitektkontor hadde dummet seg fullstendig ut. Det er ikke så mange som hevder det samme i dag.
Selv om modning kommer noe av kunsten og arkitekturen til gode, er det likevel fortsatt mye som ikke blir bedre over tid. Julestjerna til Vebjørn Sand ser like tåpelig ut i dag som da den kom.
Les også: - Jeg kunne sikkkert ha samlet samemn noe skrot for 400.000 kroner
Den ni meter høye julenissen Gollis i Lyngen ble etter store protester fra lokalbefolkningen fjernet fra fergekaia i sentrum av Lyngen kommune, og plassert i et skogholt. Før den tid hadde statuen høstet utmerkelsen «Norges styggeste turistattraksjon». Ingenting har i ettertid klart å true dets posisjon.
På begynnelsen av 90-tallet skjenket den legendariske boksetreneren Firoz Jessani en statue av en plastrein til Tromsdalen. Denne ble etter mye oppstyr fjernet og skipet til Lakselvbukt, og var sist observert bortgjemt på en låve.
Hvordan verket Joar Nango lagde til Kvam vil bli vurdert om 25 år, er ikke godt å si. Det føles nok urettferdig å henges ut før kunstverket er ferdigstilt, men med en gang prislappen blir på 400.000 kroner, vil folk åpenbart ha et ord med i laget.
Det har blitt foreslått at installasjonen kan flyttes til Tromsø, men kultur- og idrettssjef Lisa Hoen, er ikke sikker på om hun «finner» plass til den. Dette til tross for at Joar Nango ble brukt under byromsfestivalen i Nordbyen, hvor han bidro med et spennende, samisk boligprosjekt.
Les også: Tromsøs kultursjef lunken til å ta imot Nango-kunstverk
Nango er for øvrig en anerkjent kunstner som ble tatt ut til å representere Norge på den store anerkjente Documenta-utstillingen.
Som tidligere musiker har jeg innsett at det ikke er alle gitt å forstå komplekse musikkformer som samtidsmusikk eller black metal. For en totalt utenforstående blir det derfor feil å bare avfeie alt i sjangeren som tøv. På samme måte mener jeg det er det med samtidskunst og arkitektur.
Når det er sagt, ville jeg under ingen omstendigheter ønsket å ha Damien Hirsts råtnende kukadaver i heimen, om det er aldri så mye ansett som ett av samtidskunstens største verker.
På samme måte må en lokalbefolkning få lov til å si fra når de definitivt ikke vil ha et kunstverk på torget – om det er i Lyngen eller i Kvam.