I en forskningsrapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) kom det nylig fram at nordmenn er mer fornøyd med både prisen og kvaliteten på Ubers tjenester enn tradisjonell taxi.

Undersøkelsen viser at forbrukerne ønsker endring i en bransje som har stått stille altfor lenge. Taxiprisene har steget og tilbudet har blitt dårligere, særlig i de store byene. Ved å ta i bruk ny teknologi har aktører som Uber introdusert nytenking og innovasjon i et marked som ikke fungerer.

Nye teknologiske løsninger utfordrer allerede dagens regelverk, og vi trenger å modernisere regelverket slik at vi kan dra nytte av den teknologiske utviklingen som delingsøkonomien bidrar til.

Ironisk nok er det transporttilbudet som oftest trekkes fram i forsvaret av dagens taxiregelverk. Noen hevder at hvis vi åpner opp for konkurranse, så vil tradisjonelle taxier forsvinne i distriktene, noe som igjen vil gå ut over kollektivtilbudet. Men det er i distriktene vi trenger nytenkning mest.

Tilgjengeligheten av persontransport er et mer gjennomgående problem i distriktene enn i byene. Piratvirksomhet og «kompiskjøring» er svært utbredt. Vi har nå en gylden mulighet til å få mer kontroll på dette og inn i ordnede former gjennom et modernisert regelverk.

Delingsplattformer er en del av løsningen, ikke problemet. De gjør det enklere for kvalifiserte privatpersoner å dele bilen sin.

Vi kan gjøre den svarte økonomien hvit, og få privatpersonene som uansett kjører i distriktene inn i et system der de betaler skatt og har forsikringen i orden. Samtidig som vi altså sikrer bidrag til velferdsstaten og løfter lokal mobilitet, får vi flere deltidsjobber.

Det er naturligvis riktig at taxier utfører en rekke viktige tjenester, for eksempel syke- og skoletransport. Men å åpne opp for nye tjenester er ikke synonymt med å avskaffe taxi.

Kollektivtilbudet taxier representerer er i mange tilfeller bestillingsoppdrag fra det offentlige. Dette inntektsgrunnlaget vil med andre ord ikke forsvinne, og kollektivtilbudet kan fortsatt sikres gjennom offentlige kontrakter.

Senterpartiet har blitt taxinæringens fremste politiske forkjempere. Slik befester de sin posisjon som et konserverende, lite fremtidsrettet parti. De vil frata velgerne i distriktene muligheten til en mer tilgjengelig og rimeligere persontransport, og overser behovet for økt konkurranse i et persontransportmarked som i dag bidrar til en kunstig høy prissetting av tjenesten.

Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og regjeringens delingsøkonomiutvalg er samstemte om at regelverket må endres. EFTAs overvåkingsorgan ESA sier dagens taxiregelverk bryter med EØS-avtalens konkurranseregelverk.

Kommende fredag skal samferdselsdepartementet sende sitt svar til ESA hvor det forventes en skisse av hva Norge skal gjøre med reguleringene fremover.

Andre land som vi liker å sammenligne oss med går allerede i retning av å modernisere taxiregelverket for å få inn nye aktører. Fra neste år får Finland på plass fremtidsrettet lovgivning og ønsker ny teknologi velkommen.

Med ny teknologi har Uber utfordret en bransje som har stått stille for lenge, og det på forbrukernes bekostning. Enten man er for eller mot Uber, bør de fleste være enige i at taxiregelverket trenger fornyelse.

I taximarkedet kan nye aktører bidra til å få ned prisene, bedre tilbudet både i byene og distriktene, og få svart økonomi inn i ordnede former. Det krever imidlertid et oppdatert regelverk som ivaretar disse mulighetene.

Høyre ønsker å være på lag med fremtiden. Derfor ønsker vi å modernisere taxiregelverket. Delingsøkonomien må reguleres, ikke kveles.