Her skal det bygges et festningsverk rundt Tromsøya i form av en bomring så befolkninga på landsbygda må avkreves blodpenger i 20 år for å komme inn til herligheten, mens noen håndfulle syklister skal få svinge seg langs sykkelstier fra sør til nord og på kryss og tvers på øya.

Distrikts-Tromsø har betalt særavgifter for to bruer og en tunnel i løpet av en periode på snart 50 år, og drivstoffavgift i årevis for å forbedre veistandarden, i hovedsak på Tromsøya.

LES OGSÅ: Vil kreve inn 5,4 milliarder i bompenger (for abonnenter)

Trafikksituasjonen fra Kvaløya og inn til Giæverbukta er nå den mest prekære for kommunen, der folk må sitte opp til én time i kø hver dag for å komme til arbeid, barnehage og skole.

La oss anta at køen fra Storelva og inn til Giæverbukta er cirka syv kilometer og at hver bil beslaglegger syv meter, så tilsvarer dette at 1000 biler står cirka 1000 timer til sammen i kø hver arbeidsdag.

Om et årsverk beregnes til 1695 timer, taper samfunnet vel et halvt årsverk i kø daglig på innfartsveien fra Eidkjosen og til øya. Om vi antar at et årsverk koster cirka én million kroner i gjennomsnitt, og at det er 230 arbeidsdager i et årsverk, så vil det årlige økonomiske tapet for samfunnet være vel 135 millioner kroner.

I løpet av 20 år vil dette summere seg til over 2.7 milliarder kroner, altså rundt halvparten av det Tromsø kommune skal ta inn på blodpenger ved hjelp av bomringen. I tillegg må beboerne fra Kvaløya tilbringe tilsvarende tid i kø på hjemveien med det ekstra drivstofforbruket det innebærer.

Det viktigste nå er å få bygd den ny Kvaløya-forbindelsen så snart som mulig, og ikke la den bli siste punkt i tiltakslisten.

Jeg har bodd vel 40 år på Kvaløya og er ofte blitt fortalt hvor arrogant byens befolkning tok imot ”bonan” når de la inn til kai med fisk og jordbruksvarer. Er det den samme arrogansen som viser seg i dag?

En bomring som setter grenser mellom øya og distriktene vil selvsagt lede til verdistigning av eiendommene på øya og tilsvarende senkning av den i distriktene.

LES OGSÅ: «Derfor trenger vi Tenk Tromsø»

Den mest rettferdige løsningen etter mitt syn for å forsvare bomringen vil være at eiendomsskatten økes betydelig på Tromsøya for å kompensere for forringelsen utenfor.

Har politikerne tatt slike hensyn og beregninger i betraktning, som her er gjort rede for, i totalregnskapet over de trafikale utfordringene kommunen har?