Sammensetningen Troms og Finnmark er jo geografisk tydelig samtidig som benevnelsen signaliserer en historisk fusjon, men når vi foretar en strukturell endring som medfører en ny forvaltningsenhet, bør vi vel finne et navn som både historisk og geografisk virker samlende? Altså, et navn som gir enhetlige assosiasjoner som et stedegent begrep.

Med bakgrunn i dette mener jeg, som et par andre har gitt uttrykk for i den offentlige debatten, at navnet bør være Hålogaland. Dette navnet finner sin historiske legitimitet helt tilbake til Vikingtiden for rundt 1000 år siden, og for spesielt interesserte er kanskje Asbjørn Eidnes sin bok «Hålogalands historie» verdt å lese?

LES OGSÅ: UiT-professor refser politikerne etter det felles fylkestingsmøtet i Kirkenes (for abonnenter)

For å underbygge forslaget mitt, vil jeg sitere fra forordet i Boka «Troms» av Kjell Fjørtoft … en bok som ble utgitt av fylkesutvalget i Troms i 1970.

I bokas forord skriver daværende fylkesordfører Kåre Nordgård blant annet dette: «Troms er det yngste fylket i Nord-Norge, men selv om navnet Trums, som det het i gammel tid, første gang var brukt i forbindelse med den kirken Håkon Håkonsson lot bygge på Tromsøya omkring år 1250, så er bosettingen meget gammel. Det gamle Hålogaland var den nordligste delen av Nord-Norge; fra Trøndelag til Malangsfjorden, som i det gamle Rimbegla omtales som grensen mot hedningene. Nordenfor lå finnenes land, Finnmarken. Opprinnelig var derfor Malangsfjorden grensen mellom Hålogaland og Finnmark, men senere ble grensen flyttet til Lyngen og til Kvænangen. Nordlands len er omtalt først i 1598, og fra 1663 heter det Nordlands Amt, og det nåværende Troms fylke som omfatter Senjen og Tromsø Fogderi, var en del av Nordland Amt til 1789. Da ble Senjen og Tromsø Fogderi overført til Finnmarken Amt etter Kongelig forordning av 5. september 1787, og ved lov av 8. januar 1866 ble Senjen og Tromsø Fogderi utskilt fra Finnmark og kalt Troms Amt».

LES OGSÅ: Ørnebakk mener kritikken fra UiT-professoren er urimelig (for abonnenter)

Videre omtales arkeologiske funn fra yngre og eldre steinalder samt norsk bosetting som gradvis har spredt seg nordover helt til Finnmark omkring år 800.

Høvding- skikkelsen Ottar og hans bravader nevnes og det samme gjør Tore Hund og håløygenes sterke medvirkning under slaget på Stiklestad i år 1030.

Håløygene var stribare av seg og holdt i det lengste på sin gamle Gude-tro. Derfor var de lenge i strid mot landets konger, men til slutt måtte håløygene bøye seg og landsdelen i nord ble kristnet og kirker bygget (…) Siden vi nå – rundt 1000 år sener – opplever en nærmest unison motstand mot «offentlig inngripen» i våre liv, kan man jo spørre om det er den stribare håløygen sine gener som vekkes til live når dyptgripende reformer blir påtvunget befolkningen?

Med bakgrunn i dette synes navnet Hålogaland å være det det begrepet som identifiserer regionen Troms og Finnmark aller best … eller kanskje Nord-Hålogaland siden vi her forholder oss til den nordlige delen av det gamle Hålogaland? Et annet poeng er jo at vårt nåværende bispedømme heter Nord-Hålogaland!