Debatt

«Nærmer vi oss enden på en syklus i aksjemarkedet?»

Aksjemarkedet går opp og ned. Det vet alle som har investert i aksjer eller aksjefond over tid. Med jevne mellomrom kommer korreksjoner, og en sjelden gang opplever vi krakk.

  Foto: Knut Jenssen

meninger

Det er nå 30 år siden siste alvorlige sådanne. En høstdag i 1987 falt børsene over hele verden. Det startet på mandagen i USA og spredte seg videre, også til Norge. I løpet av kort tid var verdien av Oslo Børs halvert. Konsekvensene ble betydelige tap for både små og store investorer.

Men tross mange endelikts-profeter hentet børsene seg raskt inn og fant etter hvert tilbake til gamle høyder. Og i 2017 er vi på all time high når det gjelder verdifastsettelse av verdens børser.

Kommer krakket?

Aksjemarkedene verden over har steget jevnt og trutt i lang tid nå. Faktisk er vi inne i den lengste perioden uten korreksjon siden årtusenskiftet. Det i seg selv gir god grunn til å vurdere videre utsikter med svært vaktsomme øyne. Men hva skal vi se etter? Hva kjennetegner egentlig et aksjemarked sånn like før det klapper sammen?

Så å si hver gang aksjemarkedet har falt brått har verdsettelsen vært svært høy. Og da snakker vi ikke om selve kursen på aksjene eller indeksverdien på Oslo Børs. Man snakker om hvorvidt verdien av selskapene på Oslo Børs – sett opp mot deres inntjening og underliggende bokførte verdier – er høy.

Jo mer investorer er villige til å betale for selskapenes fremtidige inntjening og bokførte verdier, desto større optimisme bakes inn i aksjemarkedet.

El-bilprodusenten Tesla er et godt eksempel på et selskap der investorenes har urokkelig tro på selskapets fremtid. Helt uten positive regnskapsresultater å vise til har investorer presset aksjekursen til Tesla høyere og høyere (steget over 60 % siste år). Mens driftsresultatet har gått motsatt vei.

Tesla kan meget vel fortsette å stige, og for den saks skyld levere knakende gode resultater i fremtiden. Men poenget er at etter lange oppgangsfaser med luftige verdsettelser, så vil markedene falle.

En annen faktor som mange ganger har stukket kjepper i hjulene for videre børsoppgang er kapasitetsøkning. Tenk for eksempel på solcellepaneler. Norske REC var et solid selskap for bare få år siden. Det markedet undervurderte var Kinas evne til å øke sin produksjonskapasitet enormt og å produsere like gode solcellepaneler til langt lavere pris enn REC var i stand til. Resultatet husker i alle fall alle som hadde satt sparepengene sine i REC-aksjer

Det finnes også andre årsaker som kan rive aksjemarkedet over ende. Høy inflasjon eller raskt økende renter er eksempler på slike. I tillegg er en generell nedgang i den globale økonomien aldri bra i så måte.

For det norske markedet er det særdeles lite gunstig, da råvareprisene ofte følger samme vei som den globale veksten. Og Norge eksporterer mye råvarer.

Men ser man disse potensielle årsakene opp mot dagens makroøkonomiske situasjon, så er det ingen grunn til å tro at vi står overfor en snarlig korreksjon, ei heller et krakk. Men det finnes skjær i sjøen; ytterligere uro mellom Nord-Korea og Trump, Brexit og stagnasjon i Kina har potensial til å virke inn på børsene.

Hva bør du som investor gjøre?

Dersom man sparer med et langsiktig mål, bør man fortsette sparingen også i tider hvor børsene faller. Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) følger nettopp en slik strategi.

De fleste korreksjoner medfører at aksjer ikke bare blir nominelt billigere, men faktisk også billigere rent fundamentalt. Så lenge årsaken til fallet ikke er en betydelig forverring av de makroøkonomiske forholdene, gjør et børsfall at de fleste aksjer målt ut fra forventet inntjening faktisk blir billigere.

Kapitalsterke investorer med høy risikovilje har i tillegg muligheter knyttet til å shorte aksjer eller aksjemarkedet. Å shorte aksjer innebærer enkelt fortalt at du selger aksjer du ikke eier, for senere å kjøpe dem tilbake til en lavere pris.

Det finnes også fond hvor investorer kan investere mindre beløp, som stiger i verdi når markedene faller. I utgangspunktet høres dette ut som en utmerket løsning. Men utfordringen er timing.

Selv velrenommerte analytikere tar innimellom feil. Og selv om de skulle ha rett i sine prognoser, kan de likevel bomme på tidspunktet for når fallet inntreffer.

Fond eller andre instrumenter som gir gevinst ved børsfall, er uten tvil heftet med høy risiko. Er man posisjonert for fall, vil tapet kunne bli svært høyt dersom aksjemarkedet i stedet fortsetter å stige.

Å spare jevnt og trutt, også i dårlige tider, er derfor det vi anbefaler investorer med en langsiktig investeringshorisont.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger