Debatt

«Kunst og kultur i Tromsø må høyere opp på dagsordenen»

De siste dagene har vi som er glade i litteratur hatt noen gode opplevelser: Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival med årets tema Raseri ga oss en rekke spennende forfattermøter og -opplevelser.

Gerd Bjørhovde, politiker SV  Foto: Ronald Johansen

meninger

Det var en glede å få med seg litt av raseriet! Ordkalotten har nå gjennom en årrekke etablert seg som en av våre viktigste festivaler og klarer å tiltrekke seg anerkjente og spennende forfattere fra inn- og utland.

Selv hadde jeg ansvar for en samtale med en av Sveriges mest omtalte forfattere de siste årene, Ebba Witt-Brattström. Hennes bok Århundradets kärlekskrig (2016) førte til mye debatt i fjor på grunn av sine åpenbare selvbiografiske referanser til sammenbruddet i ekteskapet med hennes mann gjennom 25 år, Horace Engdahl, mangeårig medlem av og sekretær for Svenska Akademin, og dermed sterkt assosiert med utdelingen av Nobelprisen i litteratur.

Witt-Brattström er selv en profilert svensk litteraturprofessor og aktiv samfunnsdebattant gjennom mange år. Århundradets kärlekskrig er imidlertid en roman og karakterene er ikke navngitt, men heter bare Han og Hun.

Likevel har mye av diskusjonene rundt boka dreid seg om forfatteres bruk av egne liv og opplevelser, slik vi tidligere år har opplevd i forhold til for eksempel Vigdis Hjorth eller Karl Ove Knausgård.

Det var interessant og spennende å snakke med Ebba Witt-Brattström om hennes opplevelser og tanker rundt dette. Det er nemlig en debatt som noen av oss mener har en tendens til å føres på en litt annen måte i forhold til kvinnelige forfattere enn mannlige. Men mer om det en annen gang!

Jeg hadde også stor glede av Helge Markussons Mordkalotten-samtale med Monica Kristensen om hennes forhold til Svalbard og hennes serie av krimromaner fra øya de senere år. (”Mordkalotten” har vært et fast innslag i Ordkalotten i en rekke år nå: en kjent krimforfatter inviteres til å samtale om sitt forfatterskap.) Ellers var Fredrik Wandrups samtale med Carsten Jensen om hans forfatterskap generelt og hans nyeste roman, som foregår i Afghanistan, et høydepunkt for meg.

Samtidig med Ordkalotten foregikk imidlertid et annet viktig kulturarrangement som var adskillig mindre synlig og ikke så bredt annonsert. Det var A Dream Academy: et tre dagers seminar om fremtiden til Kunstakademiet, også omtalt som TACA, Tromsø Academy of Contemporary Art. Kunstakademiet har tiårsjubileum nå i høst.

Denne institusjonen hadde en lang og trang fødsel etter å ha vært ønsket og fremsnakket i mange år. Høsten 2007 kom endelig finansieringen av Norges fjerde høyere kunstutdanning på plass i Tromsø, lagt til daværende Høgskolen i Tromsø.

Da Høgskolen i Tromsø i 2009 ble fusjonert med Universitetet i Tromsø, ble Kunstakademiet sammen med Musikkonservatoriet en del av Fakultet for kunstfag.

Men i juni i år bestemte styret ved universitetet at det ikke skal få beholde sin selvstendige fakultetsstatus, men skal inn under en annen enhet, enten HSL, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, eller Tromsø Museum, Universitetsmuseet.

Den endelige avgjørelsen om hvor ble utsatt til nå i høst. Dette bekymrer både studenter og ansatte, og nå har en gruppe organisert under Kurant, et kunstnerdrevet og – organisert visningsrom og møtested siden 2009, satt i gang et prosjekt med å lage en bok om situasjonen for høyere kunstutdanning i Norge.

Jeg vil gjerne legge til her at disse organisatorene er tidligere studenter ved Kunstakademiet. Litt av en attest for Kunstakademiet som utdanningssted, vil jeg si!

Som prorektor ved UiT på den tiden ble jeg oppnevnt som medlem i referansegruppen for kunstutdanningen. Jeg kan også legge til at jeg er mer enn gjennomsnittlig interessert i visuell kunst og dermed også kunstutdanning.

Jeg ser med spenning fram til konklusjonene og forslagene de engasjerte folkene i Kurant vil komme med. Men i mellomtiden håper jeg noen flere av deltakerne er blitt inspirert til å jobbe videre med å styrke kunstfagenes stilling både i byen og på universitetet.

Hvor viktig selve fakultetsposisjonen er/vil være for fagenes videre utvikling, har ikke jeg noe svar på her. Men jeg vil rette en sterk henstilling til partene om å tenke grundig gjennom hvordan man støtter og styrker kunstfagene/estetiske fag ved UiT Norges arktiske universitet.

UiT var helt fra starten svært preget av nyttetenkning; legeutdanning og lærerutdanning. Senere har andre profesjonsutdanninger med utgangspunkt i næringer og befolkningsbehov stått sterkt, slik det kommer til uttrykk i for eksempel juss-studiet, helsefagutdanninger, fiskerifagutdanninger.

Selv var jeg som prorektor svært aktiv for få på plass flygerutdanning, at luftfart også må følges opp av forskning og vitenskap på lik linje med andre profesjoner. Naturlig nok!

Men mennesket lever ikke av brød alene, som det heter, og det synes jeg virkelig at også vi i vår del av verden bør hevde med styrke.

Nå har Akademiet fått et påkostet og flott tilholdssted midt i sentrum slik de alltid ønsket, i en del av det gamle Mackbygget som er nyoppusset og på alle måter tilpasset kunstnerisk virksomhet og utvikling.

Seminaret i helgen foregikk i Tromsø kunstforening, for det var ikke arrangert av Akademiet selv, men av Kurant, som alt nevnt. Og praktisk nok ligger kunstforeningens bygg rett over gata fra Akademiet. Men i denne bygningen er tilstanden langt fra perfekt!

At Tromsø kommune nå har sagt seg villig til å overta eierskapet til dette vakre og verdifulle bygget, som så sårt trenger oppgradering, er ikke bare en svært god nyhet, men kan altså gi spennende muligheter for både Kunstforeningens og Akademiets videre utvikling.

Det samme kan sies om planene for det nye Nordområdemuseet eller nye Tromsø Museum, som jo nå er bestemt lagt til Mack-tomta på nedsiden av Strandvegen.

Når man så i tillegg vet at det foreligger tanker om å bygge om Mack-bygget for å skaffe bedre konsertlokaler for Nordnorsk opera og symfoniorkester NOSO, der det eventuelt også kan bli nytt tilholdssted for Musikkonservatoriet, åpner det seg store muligheter for bedre samarbeid og lettere kontakt mellom store deler av kunstlivet i Tromsø.

Jeg håper de ansvarlige – både universitetsstyret og kommunestyret – gjør sitt beste for å få til et Klangens Hus som prorektor Wenche Jakobsen kalte det på seminaret.

Og så må jeg legge til som et P.S. her at kunstfakultetet også har ansvar for forfatterutdanningen ved UiT. Mange av de forfatterne som nå bor og arbeider i Tromsø har fått sin utdanning der.

Litt synd at man legger et seminar om fremtiden for kunstakademiet akkurat når litteraturfestivalen foregår. Jeg følte meg iallfall sterkt dratt mellom begge disse arrangementene og skulle ønske de kunne spille på lag i framtida.