Etablering av alle innfartsparkeringer ville i så fall stått svært høyt på kommunens prioriteringsliste, men slik er det altså ikke. Det absolutt siste tiltaket på prioriteringslista (tiltak 47 av 47), planlagt gjennomført om 20 år, er innfartsparkeringen på Kvaløysletta.

Et tiltak som virkelig hadde gitt muligheter for begrensninger i biltrafikken. I stedet fratas en hel del mennesker muligheten til å reise kollektivt til jobb, og pålegges å betale bompenger. En utgiftspost som er svært stor for veldig mange.

Til sammenligning opplever mange tromsøværinger innkjøp av nye bildekk som veldig belastende for familieøkonomien. En families samlede utgifter til bompenger vil fort tilsvare innkjøp av nye bildekk hver måned.

I tillegg opplyser Kristian Fagerli, nestleder i Tromsø AUF i sitt debattinnlegg at 2/3 deler av innbyggerne er avhengig av egen bil for å komme dit de skal, men nevner ikke de høye utgiftene dette vil medføre for distriktsfolk, småbarnsfamilier og alle andre uten valgmuligheter.

Vel vitende om at 67 prosent av innbyggerne ikke har alternativer til bil, innføres likevel bompenger. Etterpå skriver nestlederen i Tromsø AUF «En seier for samtlige i Tromsø by».

Hvorfor uteblir da jubelen? Er det slik å forstå at alle innbyggerne på Tromsøya er i seiersrus og unisont enige med det politiske flertallet i denne saken? Neppe. Hva med resten av kommunen når dette er en seier for Tromsøya? Da må omlandet blir den store taperen.

Kvaløyværinger som tvinges til å finansiere ny forbindelse over Tromsdalselva, og forskjønning av parker mens Kvaløyforbindelsen blir nedprioritert. Er bommene et politisk bomskudd?

Da bompengetanken for første gang ble luftet, var Høyre sterkt imot. Sammen med Frp og Venstre fortsatte Høyre sin tydelige motstand helt fram til 2015. Også i valget hadde partiet Høyre en svært lav bompengeprofil.

Men så kom Høyre ut av det politiske skapet, som troll av eske. At Høyre trekker seg fra bompengeforliket og skylder på manglende gjennomslag for Håkøyaforbindelsen er ikke engang merkelig.

Høyre (sammen med Ap) har begynt å få for vane å snu i store veisaker, og vise nye sider. Det kan se ut til at partiets tydelige blåfarge for alvor har begynt å blekne. Om to år er det valg og nå har Høyre begynt sin stemmesanking. Det er det denne saken dreier seg om. Høyre har hatt mulighet til å stemme for Håkøyforbindelsen.

I februar i år fremmet Frp forslag om å starte arbeidet med Håkøyforbindelsen, der Høyre hadde full mulighet til å gi sin støtte, men valgte i stedet å gi sin stemme til bompengeforliket. Tydelig vanskelig å forstå at man ikke både kan få i pose og sekk.