«Det var gresselig kaldt. Det snødde, og det begynt å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene.»
Slik begynner «Piken med svovelstikkene» av H.C. Andersen. Eventyret om den lille piken som tenner én og én fyrstikk for å holde varmen helt til det ikke er noen igjen, og heller ikke livet er til å redde, har berørt generasjoner etter generasjoner. Meg selv inkludert. Dessverre er ikke historien bare et eventyr. For mange barn er det en beskrivelse av hverdagen.
Varme kan være livsviktig. Piken med svovelstikkene bor på gata og mangler omsorg. Og til slutt er det dette som blir avgjørende.
Nå er vinteren hos oss her i nord. Da skal vi minne oss selv på at kulde er mer enn blå tall på en gradestokk, og at varme også kan handle om kjærligheten fra foreldre eller andre nære omsorgspersoner.
220 millioner barn, hvert tiende barn i verden, mangler omsorg, eller står i fare for å miste den. De bor på gata eller på institusjoner. Noen steder ledes familier av storesøsken, som selv er barn. Barn lider under fattigdom, utfører barnearbeid og mangler en skole og gå på. Flere er syke og mangler helsetilbud og medisiner.
Omsorg er grunnleggende for utviklingen til hvert enkelt barn. Derfor jobber vi for at ingen barn skal vokse opp alene. I SOS-barnebyer mener vi omsorg er den viktigste varmen barn kan få. Og sammen kan vi hjelpe flere barn inn i varmen.
Tusen takk til alle dere som er med å gjør en forskjell. Den innsatsen er avgjørende for barn uten omsorg.
Med ønske om en trygg julehøytid og et godt nytt år.