Som om vi eier det selv og derfor kan dele ut på denne måten. Nordlysbilder på Facebook legger vi ut for å øke vårt selvbilde og for å imponere folk sørpå. Vi har ikke gjort noe for at nordlyset skal oppstå, og likevel er det liksom vårt.

Stoltheten over stedet man kommer fra har alltid forundret meg, ikke minst siden jeg kjenner på dette selv. Stoltheten går hånd i hånd med skammen over ting som er mindre bra. Jeg husker en historie om en slektning som hadde vært i USA, som opplevde at fotobutikken ikke hadde fremkalt bilder som viste mindre glamorøse sider ved landet.

En sær og uproff ting å gjøre, men en forståelig impuls: Dette er mitt land, og jeg vil ikke at utlendinger skal se denne siden av «oss». Vi kan føle skam og stolthet over «vårt» og «oss», enten det er i idrett, natur, musikk eller mat, selv om vi ikke har bidratt personlig på noen måte.

En slik følelse av stolthet fikk jeg da den nye gata ved Kirkeparken åpnet. Den er i en helt annen klasse enn alle andre (ikke altfor mange) nyoppussede gater i Tromsø. Det er nesten som å få et nytt sentrum.

De siste årene

har området rundt parken endret karakter. Flere «upscale» butikker og gradvis finere butikkskilt. Butikkene selger i hovedsak design, enten det er klær, sko, smykker, briller eller frisyrer. De fineste forretningsgårdene ligger her, både de i kontinental stil og de gamle trehusene, som for turister må se ut som noe fra en julefilm.

Ron Røstad

Når parken er ferdig, og Rødbanken åpner opp med butikker og kafeer, vil dette merkes enda bedre. Dette er blitt Tromsøs svar på Bogstadveien. (Helt kurant sammenligning, forresten, Bogstadveien er ikke Champs-Élysées akkurat). Dette er identiteten byen og de næringsdrivende rundt parken bør dyrke for hva det er verdt, for området skiller seg positivt ut fra resten av sentrum.

Hele Kirkeparken-prosjektet vil koste omtrent 50 millioner kroner. Det er mange andre ting man kan bruke de pengene på, men før eller siden må penger også brukes på gatene. Spesielt siden sentrum er en del av det produktet vi tilbyr turister. Og det er nok å ta tak i.

Strandgata har et meter-bredt fortau, mens gata er svært bred, til tross for at den er enveiskjørt og trafikken er begrenset. Her om dagen var det så glatt på fortauet utenfor 7-11, at folk falt hele tiden. Mennesker lå strødd. Det samme gjelder den sprukne og slitne gågata og de smale og ødelagte fortauene i sørenden av Storgata.

Derfor er hjertesukk til de som driver forretning i sentrum, enten de er gårdeiere eller leietakere: kunne dere være litt mer som fotobutikken i USA? Og føle mer skam og stolthet på egne vegne? Joker burde vært pinlig berørt over å ha valgt verdens styggeste farge på sin butikkfolie. Denne lysbrune fargen brukes på tobakkspakker i utlandet, fordi forskere har funnet ut at dette er den mest uappetittlige og kvalmende fargen som finnes, på grunn av dens likhet med ting man verken vil spise eller røyke.

Butikker som ikke skrur på fortausvarmen burde gremmes over at alle kan se hvem som er byens gjerrigknarker, nå som snøen laver ned. Og hvorfor var det en privatperson som klaget til kommunen over manglende skilt ved en fotgjengerovergang i sentrum, og ikke de som driver butikk i sentrum?

Og da de næringsdrivende sto fram i avisa og, ganske berettiget, beklaget seg over hvor sent arbeidene ved Kirkeparken foregikk og hvordan dette ødela omsetningen, hvorfor ikke lignende offentlige beklagelser over at det meste av sentrum er forsømt, som om ingen bryr seg i det hele tatt?

Tromsø har et av landets beste sentrum. Nei, kan bli et av landets beste sentrum. Vi har uteliv og kultur som demmer opp for tapet av handel, på en måte mange andre byer ikke har. Vi har ei hovedgate som knytter hele sentrum sammen, og forbinder de tre viktigste byrommene, Stortorget, Kirkeparken og Strandtorget.

Den nye fliken av Storgata viser hvor mye belysning og kvalitet på gategrunnen har å si. Jeg føler i alle fall litt mer stolthet over sentrum nå. Hvis du er en av dem som kan gå gjennom den nye Storgata og ikke kjenne at dette også tilhører deg, da er du en av de heldige som ikke lider av noen som helst form for bypatriotisme. Jeg vil gjerne vite hvordan du får det til.