Smertene ga seg imidlertid ikke og vi bestemte et nytt besøk til legevakta. Da var beskjeden mulig gallesten. Hun ble, på nytt sendt hjem med samme smertestillende medisin, (Paralgin forte).
Påfølgende dag ble det bestilt hastetime hos fastlegen og også der var beskjeden «mulig gallesten». Hun ble sendt hjem med samme smertestillende medisin som fortsatt ikke hjalp. Smertene var uutholdelig.
Vi ringte 113 med håp om at de kunne hente henne slik at hun kom til sykehuset og kyndig hjelp men de ville ikke hente henne.
Etter det ble det bestilt time på legevakta enda en gang og endelig var det en lege som sendte henne til sykehuset for skikkelig undersøkelse.
Det ble da konstatert gallesten og hun er nå operert og mengden med stein er samlet i et glass og det er snakk om mengder.
Mitt spørsmål etter dette er: Hvordan har det seg at allmennleger tør å sende hjem pasienter med så store smerter og med antatt diagnose gallesten?
Det er skremmende at en pasient skal gå med så store smerter i tre døgn og med en slik antatt diagnose uten at det blir tatt tak i det.
Hvis det er slik at legene ikke kan fastslå med sikkerhet hva som er galt, ja, så skal de vel sende pasienten til sykehus med spesialister?
Dette er skremmende. Legen på sykehuset har fortalt at det kunne sprekke og at det da er livsfarlig. Dette burde være en tankevekker.
Kanskje er det slik at man skal vite hva som feiler og ikke forlate legekontoret før man blir sendt til spesialist. Problemet er at man må være så frisk at man klarer å holde ut.