Det er påfallende at Trond Giske nevnes i samme åndedrag som «metoo». Dette har ingenting med seksuelle overgrep å gjøre. Det er en rå maktkamp, politisk attentat på sitt verste og en presse som trampet i femininstsaksen uten sjanse til å komme løs.

Giske har aldri vært mistenkt for noe i nærheten av straffbare forhold. De såkalte varslerne har også medgitt at han øyeblikkelig aksepterte avslag.

Samtidig som dette er kultur i alle politiske partier. Noen med makt følges av beundrere. Utøya har dessuten i alle år fungert som hekkefjell.

Den første «varsleren» det ble referert til, hadde fått spørsmål fra Giske om hvor det var fest. Hvordan en privat tekstmelding kommer ut i offentligheten uten sender og mottakers aksept, fremstår som en liten gåte.

Den da nittenårige jenta reagerte heldigvis spontant og følte seg misbrukt av journalister. Den eneste fornærmede kvinnen som har stått fram i Giske-saken, hevder at hun hadde hørt «ubehagelige rykter» om mannen. Likevel drikker hun alkohol, blir med på nattklubb og står så nært ministeren at hun plutselig «får en tunge ned i halsen».

Forklaringen ville ikke ført til en fellende dom, for å uttrykke det forsiktig.

Hvordan er det mennesker blir sammen, gifter seg og stifter familie? Er det ikke først gjennom dialog, berøring, intimitet? Alle politiske kommentatorer er rystet over beretningen om at en kvinne skulle ha blitt kysset – med tunge?

Hvordan har de samme kritikerne funnet sine partnere? Er vi plutselig blitt mer katolske enn Vatikanstaten, mer konservativ enn Saudi-Arabia? Må vi tilbake til tvangsekteskap? Media fråtser i det de håper blir til mer spektakulære kroppsvæsker.

En heksejakt uten rettsprinsipper var ikke det damene i Hollywood mente å starte. Når tidligere politileder Hanne Kristin Rohde maner til forsiktighet, er det grunn til å lytte.

De som måtte ha følt seg trakassert av Giske på grunn av en kommentar, en klem eller et kyss, har tatt titalls tilbake. De sparker løs på en mann som ligger nede, kneblet og bundet på hender og føtter. Dette er offentlig mobbing med potensielt store helsemessige skadevirkninger.

Trond Giske er ingen overgriper ut fra det som er kommet fram. Han kan i verste fall beskyldes for ikke å ta subtile, implisitte tegn og ha lett for å misforstå psykologiske spill. Mange husker hva som skjedde da Giske skulle gi Jens Stoltenberg en klem. Førstnevnte ble blankt avvist.

Her har mange skriftlærde og fariseere kastet store mengder stein. Eller hyklere med tastatur, som de kalles nå for tiden.