Saken viser på nytt igjen tydelig den vedvarende største utfordringen kommunen har mellom på den ene siden å tilby innbyggerne god velferd veid opp mot økonomisk evne. Dette har kommunen slitt med i flere tiår.

Kommunen er myndighetsutøver og forvaltningsorgan på den ene side og tjenestetilbyder på den annen side, og kostnadsmessig balanse mellom disse rollene er ikke alltid enkel.

Økonomisk er det nødvendig at tjenestetilbyderoppgavene får førsteprioritet. Dette gir seg uttrykk i de fordelingene som kommer fram i årsbudsjetter og økonomiplan som politikerne vedtar dog har økonomien ofte blitt berget av ikke budsjetterte ekstra inntekter helt på slutten av året.

På nytt viser det seg nå at det er store kostnadsmessige overskridelser på de budsjetter som kommunestyret har vedtatt. Administrasjonssjef har fremlagt forslag til en rekke tiltak hvorav formannskapet har godkjent flere, mens det er andre tiltak som er av en slik art at politikerne mener de må besluttes av kommunestyret.

Dette er fornuftig fordi da har partigruppene mulighet til å bearbeide tiltakene og komme med flere. I tillegg har kommunaldirektør for helse og omsorg kommet med forslag i sin sektor.

Hvis vi ikke nå fatter riktige beslutninger og har vilje og mot til å gjøre det som er nødvendig, vil det gå utover politikernes tillit og troverdighet. Nå må vi tenke lenger fram enn (u)popularitet til neste kommunevalg.

Vi må stille oss selv spørsmål om vi tidligere har satt oss grundig nok inn i ressurssituasjonen og kostnadsbruken i kommunen både når vi har vedtatt budsjettene og i ettertid har bestemt oppfølgingstiltak.

Selv om en kommune ikke kan styres på samme måte som en større bedrift, så er det ikke seriøst hvis den organisasjonen vi har ansvar for, år etter år viser store kostnadsmessige overskridelser uten at vi makter eller vil gjøre noe effektivt for å forhindre det.

Det vedtatte forbedringsprogrammet som er under innføring er bra og er planlagt å redusere kostnadene ved forskjellige tiltak med cirka 150 millioner kroner.

Politikerne har basert seg på at effekten av programmet gir dette resultatet. Uten kostnadsbesparelse i denne størrelsesorden, kan det vise seg å være en dårlig beslutning.

Typisk for flere tiltak som over tid har vært vedtatt iverksatt i Tromsø kommune, er at de ikke har gitt den tilsiktede effekt. Enten har de vært for lite presise og konkrete eller de har vært feil i sin form eller virkning. Effekten har i alle fall uteblitt i nødvendig størrelsesorden.

Mye tyder på at kriseforståelsen heller ikke har vært tilstrekkelig fremtredende verken hos politikerne eller blant de ansatte. Mens det har vært besluttet kostnadskutt innenfor noen områder har andre områder sluppet unna.

Det kan også stilles spørsmål ved moralen i å fokusere nesten utelukkende på kostnadskutt i sektorer for de svakest stilte, helse, sosial og omsorg, men andre sektorer nesten slipper unna.

På toppen er mye av dette lovpålagte tjenester! Selv om det er områder som holder seg innenfor vedtatt budsjett, kan det godt være at disse kostnadsarter er satt rommelig.

I en situasjon hvor det må kuttes kostnader er det etter min oppfatning ingen selvfølge at de som på et rapporteringstidspunkt ligger godt innenfor sitt budsjett skal få adgang til å trekke opp hele det godkjente budsjettet utover året.

Skal det reduseres på standard må det gjøres over hele den kommunale virksomheten. Alle enheter må merke at det i en periode er kostnadskutt.

Vi har heller ikke fått melding om hva feile satte lønnsansienniteter har og vil beløpe seg til kostnadsmessig for Tromsø kommune selv om saken ble tatt opp av kontrollutvalget for flere måneder siden. Saken vil nå bli fulgt opp!

Kulturen i offentlig forvaltning og næringslivet svært forskjellig. Da sparetiltakene i Kreditkassen med 4.000 ansatte ble iverksatt for 25 år siden ble banksjeflønninger redusert med 25 prosent og funksjonærene med 10 prosent i tillegg til andre kostnadskutt. Dette måtte alle akseptere eller man kunne slutte i banken frivillig.

Det er svært viktig at man nå i Tromsø kommune i alle deler har forståelse for situasjonen og har både den endringsforståelse og endringskompetanse som kreves. Dette vil være en pågående og akselererende prosess alle må tilpasse seg.

Tromsø kommune har over tid hatt et høyt sykefravær på cirka 10 prosent blant sine ansatte. Tiltak har over tid blitt iverksatt med varierende effekt.

Lavt sykefravær vil gi betydelige kostnadsmessige gevinster. Man kan etter min mening ikke beslutte seg til et lavt sykefravær uten å ha klart for seg hva som må gjøres.

Alle ønsker at sykefraværet er lavest mulig både av menneskelige og økonomiske årsaker. Det har også vist seg at det er stor sammenheng mellom det totale arbeidsmiljøet og omfanget på sykefraværet.

Av naturlige årsaker er det forskjell mellom det fysiske arbeidsmiljøet mellom kontorarbeidsplasser, barnehager, skole og helse og omsorg og varierende sykefravær derfor likeså. Det må vi nok akseptere.

Den enkelte leders innflytelse spesielt på det psykososiale arbeidsmiljøet er stor. Det er viktig at sykefraværet evalueres i sammenheng også med det psykososiale arbeidsmiljøet.

På samme måte må måloppnåelse, budsjettdisiplin og resultater vurderes for den enkelte leder sett i sammenheng med arbeidsmiljøet på den enheten.

Tilsvarende vurdering bør gjøres ved lederskifter for å se endringseffekten av en ny leder både på arbeidsmiljøet, måloppnåelsen og resultatet. Ofte er den meget merkbar i positiv retning.

Der utviklingen over tid er negativ eller ikke i samsvar med planer og forventninger, er det en viktig lederoppgave for en overordnet leder å bytte ut den lederen som ikke får det til.

Dette må skje raskt og resolutt også fordi «la skure mentalitet» oppfattes som uforståelig og urettferdig av andre ledere og medarbeidere som oppnår sine resultater.

Det er viktig at alle lederne følges regelmessig og konstruktivt opp av sin nærmeste overordnede. Dette øker motivasjon og forståelse for å gjøre en best mulig innsats samtidig som man får tilbakemelding på hvor det det går bra og hvor det må forbedres både personlig og for enheten man leder. Tilsvarende skal lederen også gjøre med sine medarbeidere.

Fra kontrollutvalgsarbeidet og besøk i flere etater er det mitt inntrykk at Tromsø kommune har et betydelig forbedringspotensial når det gjelder lederoppfølgning og å gi lederne gjennom medarbeidersamtaler gode og utfyllende tilbakemeldinger på mål -og resultatoppnåelse, personlige krav og forventninger.

I en situasjon hvor det stilles store krav til lederne på alle nivåer i kommunen, mener jeg at det vil skape fundament for økt motivasjon og innsats. Dette vil igjen resultere i en bedre drevet Tromsø kommune som vi alle ønsker.