NAFS kommunikasjonsdirektør Sagedal og veidirektør Gustavsen skriver om dette i avisene 15. og 9. januar. ”Byplanen” fra Vegvesenet omfatter fire alternative «veiplaner», to med ny Kvaløyforbindelse og to uten ny forbindelse.

I sin jakt etter bompenger har veivesenet helt ”oversett” at Tromsø også utvikler seg østover. De har ”glemt” å ta hensyn til at Tromsø har en positiv utvikling på fastlandet/Tromsdalen og i de viktige nye bydelene Ramfjord/Breivikeidet og Søndre Tromsdalen.

Bompengeperioden for veivesenets dårlige bomforslag kan bli cirka 2019 – 2034/2039 i 15–20 år. Det skjer bare hvis bompengeopplegget blir endelig vedtatt i tide.

I løpet av denne perioden blir ny E8 i Ramfjord bygd i 2019–22. Kanskje blir også Tindtunnelen påbegynt og bygd i 2022–25. Ullsfjordforbindelsen blir ventelig påbegynt og fullført, med store vei-innkortinger nordover.

Ingen av disse fakta og muligheter har Vegvesenet fått med seg i byutredningen for Tenk Tromsø.

I byutredningen setter veivesenet som suksessmål å kutte bilkjøringen med 10 prosent som tilsvarer 100.000 kilometer per døgn. Denne tenkte veksten kan komme over 14 år ifølge veivesenet, det vil si en mini-liten trafikkvekst på 0,7 prosent per år.

Da vil de etablere 15x2 bomstasjoner, 6–7 bomsoner på Tromsøya, sonesperringer, gatestengninger, omkjøringer og veiombygginger for å adskille sonene, bruke 8 milliarder på gang, sykkel- og bilveier, en milliard på overflødig administrasjon, noen hundre millioner ekstra til kollektiv-opplegg og ende opp med et bysamfunn i desperat behov for mer bilkjøring.

I stedet kan vi bygge Tindtunnelen som uten videre fjerner 11 prosent av Tromsøs kjørte bilkilometer. Helt uten bomsoner, bompenger og bomstasjoner rundt omkring på hele Tromsøya!

Og vi kan stå fritt til å angripe problemene i Giæverbukta og Sykehuskrysset, med første prioritet, uten å hemmes av veivesenets tvangstrøye over Tromsø.

Tindtunnelen som firefelts og dobbeltløps tunnel koster cirka 3.000 millioner å bygge, det er cirka 1,5 milliarder mindre enn å oppgradere E8 rundt Sandvikhøyden.

Det blir 15,5 km lengre å kjøre hver vei rundt Sandvikhøyden. Slike fakta skjules for kommunestyret og andre når veivesenet får utrede isolert fra virkeligheten.

Ifølge PBL (plan- og bygningsloven) er kommunestyret lovens planmyndighet som bestemmer plassering av boligområder, bedrifter og byspredning innenfor kommunens område.

Denne myndigheten fjernes lovstridig fra kommunen når veivesenet overtar utredninger, samtidig som veivesenet er forhandlingsmotpart om byvekstavtale.

I 2015 fremla veivesenet utredning om Kvaløyforbindelse med Selnesbru. Kommunestyret med de tre største partiene (Ap, H, Frp) avviste Selnesbru og valgte Håkøyforbindelsen som det beste for Tromsøs byutvikling.

Etter kommunevalget 2015 gikk Ap fra valgløftet og aksepterte Selnesbru etter diktat fra veivesenet og Aps støttepartier. I samme sak nektet veivesenet å utrede Håkøyforbindelse, til tross for at kommunens vedtatte planprogram krevde slik utredning.

Dette kunne veivesenet gjøre fordi de truet med at Tromsø ville bli ekskludert fra Tilskuddsordningen for kollektivtrafikk, hvis kommunen ikke godtok Selnesbru. Er det fremdeles noen som tror på kommunalt selvstyre i Tromsø innen byplanlegging?

De fire alternativene i byggeplanen er et alternativ med Selnesbru, et med Håkøytunnel og to uten ny Kvaløyforbindelse. Kommunestyret som planmyndighet er ikke inne i bildet.

Planen kalles for «byutredning» for å unngå lovens bestemmelser om byplanlegging og planforslag. PBLs bestemmelser om planmyndighet settes til side av veivesenet. Vi vet fra før hvor varme følelser regionveisjefen har for Tromsø.

Veivesenets fortetting av boligbyggingen til Tromsøya er ikke vedtatt i kommunestyret.

Veivesenet hevder selvsagt at Håkøyforbindelsen er det eneste alternativet som strider imot alle forutsetninger i Tenk Tromsø. Samtidig vet «alle» utenom veivesenet at Tromsøs utvikling blir kvalt uten ny Kvaløyforbindelse, og at Håkøytunnel gir best byutvikling.

Uteglemt bydel Ramfjord/Breivikeidet og Søndre Tromsdalen.

I veivesenets mål om nullbilvekst bør man ikke ”glemme” Tindtunnelen. Reduksjon av bilkjøringen i Tromsø med cirka 11 prosent av totale bilkilometer oppfyller det fremste målet for Tenk Tromsø.

Det vil si at hele prognoseveksten til 2030 blir nullstilt ved å bygge Tindtunnelen, uten å gripe til bompengetrusselen og bomsoner på Tromsøya.

Tindtunnelen koster langt mindre enn bompengepakken på over 9 milliarder. Beløpet er bare cirka 3 milliarder for firefelts, dobbeltløps tunnel på 10,5 kilometer. Tindtunnelen finansieres uten bomstasjoner og bomsoner på Tromsøya!

Tromsøs byutvikling tilsier at det meste av varedistribusjon flytter ut av bysentrum og plasseres rundt Ramfjordmoen, med direkte, kortere veier via E8, E6 og Ullsfjordforbindelsen nordover, østover og sørover.

Her passer det også med godsterminal for jernbanen. Massevis av trafikk og bilkjøring blir med dette fjernet fra bysentrum, mye mer enn de 11 prosent.

Drivstoffavgiften gir nok penger til aktuell veiforbedring i Tromsø, uten at bilbrukerne skal betale gang/sykkelveier. Veivesenet er som forhandlingspart inhabile som utredere om Tromsøs utvikling, blant annet fordi de prioriterer mest mulig bompenger, på bekostning av Tromsøs næringsvekst og byutvikling.

Både veidirektøren og NAF (Norges Automobil-Forbund) skriver avisinnlegg om bompenger og byvekstavtaler som er generelle for hele landet.

Hvis man skal få fram galskaper og særegenheter for hver by, så må man beskrive hvert tilfelle for seg. Det eneste som gjelder generelt, er at utslippsfakta for norsk bilpark er foreldet.

Målsettingen om nullbilvekst i alle områder, uten hensyn til nærings- og befolkningsvekst og bilparkens reduserte utslipp, blir da også foreldet og ute av takt med virkeligheten.

Utviklingen av utslippsfrie biler er allerede betalt av bilbrukerne