Debatt:

«Barentshavets Tesla»

Leder av Naturvernforbundet er kritisk til Kjell Giævers, direktør i Petro Arctic, påstand om at Goliat er Barentshavets Tesla. Nå svarer han

"GOLIAT"-RIGGEN: "Goliat" ligger på Tromsøflaket cirka 85 kilometer nordvest for Hammerfest. Foto: Eni Norge  Foto: Eni Norge

meninger

Silje Ask Lundberg mener sammenlikningen er «vanvittig». Lundberg er motstander av petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Det er hennes privilegium.

Men hun kommer ikke utenom det faktum at Goliat-plattformen forsynes med fornybar strøm fra land. Det innebærer at Goliat-feltet kan driftes med lave CO2-utslipp store deler av tiden. (Til sammenlikning lades el-biler i mange land med strøm produsert av kull eller annen ikke-fornybar energi).

Derfor er Tesla-sammenlikningen kanskje ikke så drøy likevel. Begrensinger i strømnettet i Finnmark gjør at Eni kan supplere strømforsyningen med egenprodusert kraft fra gassturbin på plattformen.

I ærbødighetens navn burde jeg derfor muligens si at Goliat-feltet er mer som en hybrid-bil. Uansett er kraftige reduksjoner i CO2 utslippene fra Goliat med på å gjøre norsk sokkel bland verdens minst forurensende oljeprovinser. Det burde Lundberg være glad for.

Strømledningen som går fra Hammerfest til Goliat er over 100 kilometer lang og var verdens lengste i sitt slag da den ble laget. Oljeselskapet Eni satte seg ambisiøse krav om å lage noe som tidligere ikke hadde vært gjort før.

Og som mange ikke trodde var mulig. Resultatet var et teknologisprang som andre senere har kunnet bygge videre på. I dag er kraftkabelen til Goliat bare verdens nest lengste. Rekorden står nå lenger sør på norsk sokkel med en over 160 km lang kraftkabel til et oljefelt i Nordsjøen.

Kraftturbinen på Goliat er i tillegg en av norsk sokkels mest energieffektive og utnytter rundt 70 prosent av energien gjennom varmegjenvinning. Energieffektivisering er et av de viktigeste virkemidlene for å redusere forurensende utslipp og for å nå målene i Paris-avtalen.

Disse er bare to av mange små og store eksempler på teknologiske nyvinninger og gjennombrudd som skjer i Barentshavet. Nye løsninger som stadig bidrar til å redusere CO2 utslipp fra norsk sokkel, og klimateknologi som resten av verden og øvrig industri kan dra nytte som en del av det grønne skiftet.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger