I et innlegg i iTromsø 27. februar, mener FrPs Britt Hege Alvarstein og Kristoffer Kanestrøm at prosjekter som å bygge ut Prostneset ikke er forenelig med å spare penger innen helse og omsorg. Det er selvsagt feil.

I all kommuneøkonomi er det forskjell på driftsmidler og investeringsmidler, noe de vet utmerket godt. Investeringer, som for eksempel Tromsøbadet og Prostneset park, skjer hovedsakelig gjennom lån. Det er ikke lov å ta opp lån for drift. Det som belaster driften er de rene kapitalutgiftene av lånene, det vil si avdrag og renter. Hadde vi sagt nei til disse investeringene, kunne vi altså ikke ha overført alle pengene til drift av en sektor. Og hadde det vært lov, så ville det vært en kortsiktig glede. Då måtte et nytt lån tas opp for å betjene samme drift.

Det jobbes nå godt av dyktige medarbeidere i kommunen for å ta grep gjennom de vedtak som faktisk er vedtatt i budsjettvedtak, økonomirapporter og sist gjennom en rekke punkter i formannskapene i desember og januar. For første gang ser vi da også en oppbremsing i kostnadsøkningen på pleie- og omsorg, som har vært formidabel siden 2011, med 83 prosent økning i budsjettmidler.

Vi bruker fortsatt mye mer penger enn kommuner det er naturlig å sammenligne oss med innenfor akkurat samme sektor. Derfor skal vi fortsatt jobbe med å forbedre tallene, sammen med administrasjonen, de ansatte og tillitsvalgte.

Men vi kan ikke slutte å investere av den grunn. Økonomien i Tromsø kommune er på rett spor, etter at en Kommunal Rapports analyse brukte overskriften «Etterlater et konkursbo» om økonomien Høyre, FrP og Venstre etterlot seg. Derfor krever det fortsatt stramme grep, selv om Kommunenes Sentralforbund (KS) i fjor sommer konkluderte med at nå var økonomien har gått fra rødt til gult.

Vi leverer et positivt resultat for 2017, selv om vi også har forbedringstiltak. Tromsø kommune hadde et regnskapsmessig resultat på 18,9 mill. kroner i 2017, mot 102,6 mill. kroner i 2016. Netto driftsresultatet 2016 og 2017 har vært markert bedre enn alle år under det forutgående borgerlige byrådet.

Vi må likevel ikke miste helheten av synet. I den helheten inngår også investeringer. Det handler også om å gjøre Tromsø sentrum mer attraktiv både for innbyggere og stadig flere turister. Til sommeren (2018) får vi en ny havneterminal som blir ett av våre vindu mot resten av fylket og verden, hvor tusentalls vil reise inn og ut fra hver eneste dag. Vi har prioritert å renovere Storgata og Kirkeparken.

Det er også en styrke for Tromsø som reiselivsdestinasjon og de 3246 sysselsatte som omsatte for 3,2 mrd. kroner i 2015, ifølge NHO Reiseliv. Derfor skal vi lage et område som er innbydende å være i.

Alvarstein og Kanestrøm leverer en altfor ensidig analyse på hvordan Tromsø kommune sin økonomi fungerer, fordi de utelater å ta med at investeringer også er bra for det private næringsliv – som igjen bidrar med omsetting og ringvirkninger.

Ressurser som igjen skal bidra til å trygge gode helsetjenester.