Kommunen investerer over en lav sko. Først var det Tromsøbadet, og nå skal hele sentrum bygges på nytt fra bunnen. Det startet med Storgata og Kirkeparken, og nå har kommunestyret vedtatt å bygge en ny park på Prostneset til 85 millioner kroner, før Torghuken står for tur.

Samtidig som millionene har fått vinger i sentrum, står helse- og omsorgssektoren overfor brutale kutt. 200 millioner kroner skal kuttes, om administrasjonen får det som de vil.

Frps Kristoffer Kanestrøm og Britt Hege Alvarstein skriver i denne uken et debattinnlegg i iTromsø, hvor de presist påpeker dissonansen mellom å skulle kutte til kommunens pleietrengende, samtidig som de rødrøde politikerne ikke har noen betenkeligheter over å velge det dyreste alternativet for ny park i Tromsø sentrum.

Tromsø Frps jernhåndtak rundt kuleramma er en del av arven etter Jan Blomseth, og deres største styrke i Tromsø-politikken. Hver krone skal snus på før det offentlige bruker den. Det gjør også at de, med rette, ikke går med på å bruke penger på dyre investeringer mens det ennå ikke er kontroll på merforbruket i kommunen.

Helse- og omsorgssektoren har hatt merforbruk i en årrekke. Da må man også spørre seg om politikernes budsjett har vært realistiske, eller om vi har hatt en underfinansiert sektor. Uavhengig fremstår en hestekur på 200 millioner kroner på ett år som urealistisk, og et brutalt kutt som vil ramme brukerne. Reaksjonene fra dem har heller ikke latt vente på seg.

Brukerrådet på Kroken sykehjem har varslet at de frykter at kommunen vil kunne svikte sine lovpålagte oppgaver, og at det kan føre til lovbrudd. På Fastlandet omsorgstjeneste forventer de flere avvik, og mindre tid til hver enkelt bruker. Og Helsehuset-sjefen Steinar Pedersen sier opp jobben i protest mot de planlagte kuttene.

Han sier at han ikke kan stå inne for den fremtidige drifta, og peker på at det planlegges drift ved flere av avdelinger med lavere bemanning enn anbefalte nasjonale standarder. Det er hard kost fra kommunens egne, som de bør lytte til.

Pleie og omsorg koster penger. Tromsø kommune bruker mer penger på helse og omsorg enn sammenlignbare kommuner, ifølge de siste årenes ASSS-rapporter. Løsningen er likevel ikke å gå gjennom lovpålagte oppgaver med ostehøvel. Kuttene skulle vedtas i formannskapet i forrige uke, men ble utsatt. Det er en vanskelig situasjon for en politisk ledelse som gikk til valg på både å styrke helsetilbudet i Tromsø – og å få orden på økonomien. Vedtar de kuttene, kutter de også tilgangen på Tromsøs varmeste hender.

Samtidig som saken er utsatt på grunn av manglende løsninger for problemene, skal Tromsø nå koste på seg en park til nesten hundre millioner kroner. Ifølge sakspapirene har kommunen det uironiske målet med parken at den skal «forsterke Tromsøs rolle som Arktisk hovedstad». Millionene sitter med andre ord løst, så lenge ordet «Arktis» kan klistres på prosjektet.

Visjoner er flott, men det hjelper ikke om det er visjoner vi ikke har råd til. Når de ansatte i helse- og omsorgssektoren ikke engang får penger til å oppgradere til DAB-radio i bilene, og må begynne å telle på minuttene sammen med brukerne, da er det en mager trøst om Prostneset blir aldri så fint.

Man vil alltid kunne veie kommunale oppgaver opp mot helse eller skole, og si at de sistnevnte er viktigst. Det betyr selvsagt ikke at vi kun skal drive med helse og utdanning. Jeg er ikke motstander av at vi skal pusse opp sentrum eller bygge parker. Men timingen på dette prosjektet er direkte umusikalsk.

Så spørs det om budsjettet på 85 millioner kroner ikke overskrides. Man trenger bare hviske «Tromsøbadet», om man trenger en påminnelse om hvordan økonomien i slike prosjekter ofte blir. Det er under to år siden kommunens investeringsbudsjett hadde kostnadssprekker på 206 millioner kroner.

Aps Jarle Heitmann mener at kritikken mot parken opp mot helsekuttene er usaklig, fordi man blander investering- og driftsbudsjett. Argumentet er akkurat like logisk som å ta opp kredittkortlån for å dra på ferie eller kjøpe julegaver, og si at det ikke har noe med den hverdagslige økonomien å gjøre.

Kommunen er heller ikke de eneste som har satt i gang kraftige sparetiltak for pleietrengende. Åsgårds aktivitetssenter for psykisk syke pasienter er lagt ned, til protester fra brukere, pårørende og helsepersonell. For å spare småpenger i den selvbestaltede, arktiske hovedstaden.

På UNN har det tidligere blitt vedtatt å kutte blåbærsyltetøy og solbærsaft til brukerne, for å spare penger. Ansatte ved sykehuset blir også bedt om å slå av lys på alle rom de ikke er i, og har en stående ordre om å være påpasselige med å slå av PC-en de bruker til å skrive journaler hver gang de har brukt den. For å spare strøm. Nå har kommunen latt seg inspirere, og legger opp til samme hardkjør.

Kuttene i helse- og omsorgssektoren kommer til å merkes. De vil ramme de ansatte, brukere, deres familier og pårørende, og de kommer til å ramme kraftig. Da vil Prostneset-parken se ut som en svært merkelig prioritering.

Kommunen bør få kontroll på sine kjerneoppgaver før de begir seg ut på flere prestisjeprosjekt, uavhengig av hvor flott de ser ut for byen. Kommunen kunne vært tjent med et besøk av TV3s «Luksusfellen». Her kunne de fått noen gode råd fra privatøkonomi-sfæren – for man begynner ikke å pusse opp kjøkkenet, om man ikke har råd til mat og medisin. Oppussing av sentrum kan vente. Det kan ikke kontroll på helse- og omsorgssektoren.

Men hva gjør vel det, om Prostneset-parken blir tunga på vektskåla for at det internasjonale samfunnet skal anerkjenne oss som en «Arktisk hovedstad»?