Da skal Stortingets transport- og kommunikasjonskomité behandle et representantforslag om statlig vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet.
Forslaget er blitt fremmet av Senterpartiet og tar opp et samferdselstiltak som sittende og foregående regjeringer har vegret å ta tak i; vedlikeholdsetterslepet. Stortinget har nå en historisk mulighet til å øke satsingen på fylkesveinettet. Den muligheten må politikerne gripe.
Det alle aktørene har til felles er at de har sett seg lei på forfallet på veiene, den politiske uviljen til å satse skikkelig på fylkesveinettet og at statsmakta er med på notene. Forholdene på fylkesveinettet påvirker hverdagen for mange veibrukere, og vedlikeholdssatsingen er ikke nærheten av å fylle behovene. Alle erkjenner dette, men handling har uteblitt.
Manglende vedlikehold gir samfunnskostnader i form av økt reisetid, økt drivstofforbruk og større kjøretøyslitasje. Nedslitte veier er heller ikke svaret for å nå nullvisjonen for antallet trafikkdrepte. Kostnaden for å betale for en storstilt og nødvendig oppgradering gjør at beslutningstakerne kvier seg.
Vi i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener grunnene til å la være å iverksette en større vedlikeholdssatsing ikke er til stede. Oslo Economics har på oppdrag fra oss vurdert de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å redusere veiforfallet. Beregningene viser at det fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er gunstig å ta tak i etterslepet.
Anslagsvis vil det å øke vedlikeholdsinnsatsen med om lag 1,5 milliarder kroner for veidekke og veifundament på fylkesveiene i perioden 2018–2029 gi en samfunnsøkonomisk nettonytte på mellom 8,3 og 11,9 milliarder kroner.
Økt satsing på fylkesveiene vil gi vesentlige og positive effekter for næringslivet og folk flest. Gjør vi opp for manglende handlekraft i fortid, kan vi sikre bedre samfunnsøkonomi i fremtiden.