Halvparten av elevene velger yrkesfag når de begynner på videregående skole. Likevel vil vi kunne mangle 90 000 fagarbeidere i 2035, i følge SSB.
Dagens yrkesfagutdanninger har et par utfordringer. Elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen, og får ikke nok kunnskap i faget før de skal ut i lærebedrift. Utdanningsprogrammene er for vide slik at elevene bruker for mye tid på fag de ikke trenger. En del elever opplever at kompetansen deres ikke er etterspurt, og sliter med å få læreplass eller jobb etter at de er ferdige på skolen.
Derfor endrer vi nå strukturen på yrkesfagene. Dette er den største endringen siden Kunnskapsløftet i 2020. Dette skal gi elevene den kompetansen som norsk næringsliv trenger. Det vil gi elevene det de trenger før læretiden og det vil øke sjansene for å få læreplass og jobb. Fra 2020 blir det gjort tre hovedgrep for å endre utdanningene.
For det første vil vi gi elever spesialisering helt fra start, og det skal bli enda mer spesialisering i andre året. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg. For det andre vil vi samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles. Vi utvider antall utdanningsprogram fra åtte til ti. Det betyr at IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg får et løft gjennom egne utdanningsprogram. Dette er etterspurt kompetanse.
For det tredje faser vi ut lærefag som i flere år nesten ikke har hatt lærlinger, og ikke lenger er etterspurt i arbeidslivet.
Disse endringene kommer på toppen av alt regjeringen har gjort tidligere. Vi har økt lærlingtilskuddet med 21.000 kroner per kontrakt, vi har skjerpet kravet om bruk av lærlinger i offentlige anbud og vi har styrket yrkesfag og fagskolene med over 70 mill. kroner bare i 2018, for å nevne noe.
Det er ikke alt vi vet om fremtiden, men vi vet med sikkerhet at vi vil ha et stort behov for fagarbeidere, derfor er jeg glad for at regjeringen fortsetter yrkesfagløftet.