På fjordene utenfor byen isfiskes det skrei, og unger går på skøyter med en iver vi ikke har sett maken til siden «Kupper’n» trakk djevellua over ørene. Nå er det ikke så uvanlig at det er full vinter i Tromsø i mars måned, men i år har de sannelig fått smake på den såkalte sibirkulda sørpå også. Det er med andre ord lite som tyder på at «våren kommer nå», som det heter i sangen.
LES OGSÅ: Her er fem nøkkelspørsmål Simo Valakari må finne svaret på før seriestart (kommentar)
Likevel er det seriestart i fotball på lørdag. I fotball! TIL spiller sin første kamp søndag 11. mars, borte mot Start. Sørlandsklubben jobber hardt med å få Sør Arena ryddet for snø.
For å sette det litt i perspektiv: Oddvar Brå brakk staven 25. februar. OL på Lillehammer ble avsluttet 27. februar. Ole Gunnar Fidjestøl vant VM i skiflyging den – ja, nettopp – 11. mars.
Nå vil vi vel ikke nødvendigvis tilbake til den tiden da Bjørn Wirkola var verdens beste skihopper og likevel snørte på seg knottskoene på vårparten og rasket med seg «the double» med Rosenborg, men det må være lov å riste litt på hodet når man kaster et blikk på kalenderen.
Tanken er visstnok at norsk fotball
skal bli bedre av en sesongoppsettet. En lang sesong skal sørge for at spillerne er i kampform når kvalifikasjonskampene blir spilt, samt at klubblagene våre skal være best mulig rustet til europacupfotball.
«Vi er avhengig av å strekke ut den norske sesongen dersom vi skal nå våre mål i Europa, noe som også samsvarer med innstillingen fra styret i Norsk Toppfotball. Vi får nå en konkurransesesong som nærmer seg i lengde med våre konkurrenters», uttalte konkurransedirektør i NFF, Nils Fisketjønn, i høst.
Hvilke arbeidsoppgaver en konkurransedirektør i fotballforbundet har, kan man saktens spørre seg. Hvilke konkurrenter Fisketjønn snakker er om, er kanskje et vel så betimelig spørsmål. Norge er for øyeblikket på 56. plass på FIFA-rankingen, rett foran Burkina Faso.
På nittitallet - den gangen vi faktisk hadde en storhetstid i norsk fotball - anså man det ikke som en absolutt forutsetning for suksess å starte sesongen i mørketida og holde på til første søndag i advent. I 1994 og 1998 deltok vi faktisk i VM, enda det var færre plasser tilgjengelig enn i dag, men selv om eliteserien hadde pause under mesterskapene, gikk første runde av stabelen rundt midten av april. I år er det ikke en gang fri under VM, med unntak av åpnings- og avslutningshelga.
Med det overveldende tilbudet av kvalitetsfotball som er tilgjengelig på tv, ser jeg rett og slett litt svart på publikumstallene for eliteserien. Første del av sesongen skal spilles lenge før hestehoven sprenger seg vei gjennom telen.
Deretter får publikum det småvriene valget mellom underholdningsgiganter som Mjøndalen og Ranheim i levende live og VM i fotball på flatskjermen. Til slutt spiller vi de avsluttende rundene av serien i minusgrader under nordlyset, sannsynligvis i sikker forvisning om at Rosenborg i realiteten vant ti runder før slutt.
TIL har sin første hjemmekamp neste helg, mot Strømsgodset. Jeg skal se den kampen på Alfheim, men jeg har definitivt forståelse for dem som velger å se kampen fra sofakroken. 99 kroner i måneden koster abonnementet som gir deg tilgang på alle kampene i eliteserien, og da har du råd til en cola og fortsatt ha noen kroner til overs sammenlignet med å se kampen på stadion.
Fem minusgrader, blåfrosne tær og påkledning som Roald Amundsen i 1911 er rett og slett ikke det jeg forbinder med eliteseriefotball.
Men hei - om det er nødvendig for å nå målene i fotballforbundets innstillinger, er det vel bare å svelge pillen, samme hvor sterkt den stinker av eddik.