Debatt:

«Høyere utdanning – en rettighet, ikke en vare»

Flere unge enn noen gang søker seg til høyere utdanning, men pengene følger ikke etter.

SAIH TROMSØ-LEDER: Cassandra Myhre (innfelt)  Foto: Privat

meninger

I 2015 begynte 213 millioner mennesker å studere – en økning på 29 prosent fra 2000. Denne veksten har dessverre ikke ført til økt finansiering. I mange land er utdanningen fortsatt underfinansiert av det offentlige.

Der myndighetene ikke har kapasitet til å øke offentlig finansiering, har det blitt åpnet for at private tilbydere skal dekke gapet mellom mangel på tilbud og økende etterspørselen fra studenter. Funn fra UNESCOs Global Education Monitoring Report (GEM) peker på at den raske veksten av private tilbydere av høyere utdanning er bemerkelsesverdig.

Spesielt ser vi at det skjer en kraftig fremvekst av private tilbydere i lav- og mellominntektsland.

I Nepal har det vært en økning på 38 prosent mellom 2000 og 2015 og i Burundi og Rwanda studerer to av tre studenter ved private institusjoner. I stadig større grad har studentene selv vært nødt til å dekke utgiftene som en konsekvens av kronisk underfinansiering. Høye studieavgifter, utilstrekkelige lån- og stipendordninger og tydelig nedgang i kvalitet gjør dette tydelig.

Fremveksten av nye, private aktører innen høyere utdanning har gjort at det har blitt et større behov for kvalitetssikring og mange land har per dags dato ikke utviklet gode nok systemer for dette. Av de få som faktisk har gode systemer på plass, er hovedproblemet utilstrekkelig kapasitet.

Dette er åpenbart et hinder når pågangen er stor. I 2016 var 3.422 av 4.274 høyere utdanningsinstitusjoner i Indonesia ikke validert som betyr at tre fjerdedeler av de uteksaminerte studenter har illegitime vitnemål.

SAIH ser alvorlig på disse trendene fordi vi mener at utdanning burde være likt tilgjengelig for alle – og ikke bare et privilegium for de rikeste I samfunnet. Vi er nødt til å verne om fri forskning om universitetene skal kunne bidra til ny kunnskap og innovasjon.

Kommersialisering av høyere utdanning truer dette.

Vår norske regjering har vist lederskap innen utdanningsbistand i utviklingspolitikken og bidratt med økte midler, men dette er ikke nok, og vi oppfordrer derfor regjeringen til å se enda mer helhetlig på utdanningsløpet og styrke satsingen på høyere utdanning i utviklingspolitikken.