«Mennesket er menneskets helsekilde», sa lege og professor i sosialmedisin Per Fugelli.

Sitatet passer godt som grunnlag for tillitsreformen som Tromsø kommune jobber med å innføre. De fleste vil være sjef i eget liv så lenge som mulig, og dette prinsippet er helt sentralt i vårt arbeid med reformen.

Tillitsreformen som konsept er ikke nytt. Tenkningen er utviklet i København, og har spredt seg til flere byer i Danmark, Nederland, Sverige og Norge. Målet er å skape en kulturendring og ledelsesreform som skal gi både medarbeiderne og innbyggerne mer myndighet i sin arbeidshverdag. Resultatene er lovende. Reformen gir bedre velferd og sterkere fellesskap.

Det er tillitsreformen som ligger til grunn for det utviklingsprogrammet kommunen har utarbeidet, og vedtatt vinteren 2017, og den kommer ikke uten grunn. Med dette grepet, så utfordrer vi den bestiller/utfører-modellen som Tromsø har vært organisert etter de siste årene. Vi vet at det er delte meninger om det.

Denne tillitsreformen høres så uklar ut, sier noen. Skal vi vedta tillit? Har vi mistillit i dag? Gjennom 2017 gjennomførte Tromsø kommune en pilot som viste oss at vi ikke har systemer eller incentiver for å prioritere rehabilitering når folk trenger det.

Sånn kan vi ikke fortsette. Potensialet for sterkere helse for den enkelte er åpenbart stort. Vi må hjelpe folk tidligere, vi kan ikke la tiden gå mens rehabiliteringspotensialet forsvinner. Det gir dårlig helse og dårlig økonomi.

Når endringene er gjennomført, så vil de fagfolkene som jobber tett på pleietrengende, ha et større ansvar for både tjenestene som vi gir, og pengene det koster. Fagteamene rundt pasientene vil være tverrfaglige og selvstyrende, og tildelingskontoret vil ikke lenger spille den rollen de gjør i dag. Myndigheten vil systematisk flyttes nærmere hver pasient, regler og prosedyrer vil være forenklet, unødvendig måling vil være fjernet og vi skal ha fokus på kjerneoppgaver.

Det handler om at:

• Avgjørelser skal tas nærmest mulig brukeren – slik at de til enhver tid er tilstrekkelig presise.

• Vi skal ha flere ansatte i hele stillinger, og mer tverrfaglig samarbeid.

• Det vil være mindre detaljstyring og mindre rapportering.

• Tettere samarbeid med brukerne og deres nærmeste.

Faktum er at Tromsø kommune er veldig godt i gang med å gjennomføre viktige endringer som vil hjelpe oss i dette omstillingsarbeidet fremover. Tromsø kommune er den av de store kommunene som lyser ut flest hele stillinger, skrev Nordlys nylig. 76 prosent av de utlyste sykepleierstillingene er heltid, og de siste to årene har vi økt antall heltidsstillinger i pleie- og omsorgssektoren med over 200.

Vi har tatt mange grep for å få det til, et av dem er enkeltansatte som kompenseres for å jobbe oftere helg. Det er strålende, for hele stillinger er avgjørende for forutsigbarhet og stabilitet. Det blir mindre omskiftning for dem som mottar tjenester, større grad av faglighet, og ei lønn å leve av på forutsigbart vis.

I tillegg har vi etablert et bemanningskontor, slik at vikarene blir en del av et stabilt system. Som våre egne ansatte, så skapes et mindre sårbart arbeidsmiljø, og vi vil bygge kompetanse som kommer hele organisasjonen til gode.

I tillitsreformen dreies fokuset over til større grad av mestring og rehabilitering. Vi trenger å gi mer korrekt hjelp på tidlige tidspunkt. I piloten vår fra 2017, nevnt over, så konkluderes det med at mindre byråkrati og tverrfaglige beslutninger fattet nær den enkelte, ga bedre behovsvurdering og mer treffsikker hjelp og tjeneste. Dette er avgjørende sentrale prinsipper i tillitsreformen, og erfaringer kommunen vil bygge videre på i omstillingsprosessen.

Å innføre en ny reform er krevende. Derfor lærer vi av dem som har gjort dette før oss, blant annet gjennom studien «Tillitsmodellen – erfaringer med mini-pilotering av selvstyrende team i tre bydeler i Oslo kommune» fra Høgskolen i Sørøst-Norge 2017. Der fikk de ansatte frigjort mer tid til brukerne. Sånn ble de færre ansatte per bruker.

Resultatet ble at brukernes opplevelse av tillit og trygghet etter hvert økte betydelig, samt at team-medarbeiderne ble bedre kjent med brukerne og deres behov. Samtidig ble tjenestene mer fleksible og kunne lettere justeres om nødvendig.

Fordi de jobbet tverrfaglig, opplevde de ansatte å få ny forståelse for hva som er viktig for brukerne. Tilbake fikk de en arbeidshverdag som opplevdes enda mer meningsfull og motiverende. I tillegg stimulerte det til erfaringsdeling og læring på tvers av fag.

På sikt vil reformen kunne gi stor gevinst i form av økt kvalitet, kapasitet og tillit, og redusert sykefravær og spill av ressurser. Samtidig er vi oppmerksomme på at den kan ha kritiske faktorer. Tromsø har i motsetning til Oslo et stort omland. Ny kompetanse og tydelighet i beslutningsprosesser må være klarlagt, fordi omstillingen skal gjennomføres i en stor kompleks organisasjon. Nye selvgående team skal være operative. Å kreve gevinst for raskt vil kunne bremse prosessen og føre til økt slitasje og sykefravær. Derfor er tett samarbeid med tillitsvalgte særlig viktig.

Vi er optimistiske, men også realistiske – og vi har ett mål for øye: Å skape et sterkere og bærekraftig helsevesen for pasienter, eldre, deres familier og for våre dyktige ansatte.