Fra sidelinja:

Kom igjen, Tromsø-politikere. Dere må orke litt til.

Tromsø trenger et indremedisinsk prosjekt i disse dager, som samler og engasjerer mer enn regionreformer og sykehusdebatter. Her må dere ta lederskap.

Vår faste spaltist Marit Rein mener Tromsø-politikere bør samle seg rundt å bevare Alfheim svømmehall.  Foto: Ronald Johansen

meninger

Jeg vet dere har mye å bakse med, og jeg ser i likhet med dere med bekymring på at Tromsøbadets økonomiske rammer sprenges nesten for hver måned som går nå.

Jeg skjønner at det oppleves som en avsporing og tenke på Alfheim svømmehall samtidig. Men det har dere lovt oss å gjøre.

De første beregningene viste at Tromsøbadet skulle koste opp mot 600 millioner kroner. 800 millioner kroner er tallet så langt, en sum hvor det langt ifra er satt to streker under svaret. Dette er det dyreste bygget dere har bygd noensinne i kommunens historie. Jeg forstår at dere har mye å tenke på i forbindelse med gigantprosjektet, som også har blitt et symbolsk prestisjeprosjekt innen politiske handlekraft.

Etter hvert som budsjettet sprekker, og kritikerne allerede har god fart i vannsklia, har jeg stor forståelse for at tvilen kan melde seg. Burde vi gjort dette? Har vi planlagt godt nok? Var det dette folket egentlig ville?

Det ikoniske bildet, med daværende ordfører Jens Johan Hjort og byrådsleder Øyvind Hilmarsen i et badekar på Templarheimen, ble ikke bare et oppmerksomhetssugent øyeblikk i partiet og de nevnte herrers politiske karriere. Å gå til valg på et badeland, slik Høyre gjorde, er meget spesielt og forteller selvsagt mye om oss velgerne.

Sånn sett har vi bare med å ta vel imot badelandet vi ønsker oss så hjertens. Og vi må bade ofte for å sikre den kritiske driften som badeland i hele Norge bakser med. Men det skal vi selvsagt gjøre.


Hva bør skje med Alfheim svømmehall?
Du må velge et alternativ
 

I forrige uke arrangerte Høyre et folkemøte om Alfheim svømmehall i kommunestyresalen. Salen var full av Alfheim-venner. Eldre mennesker som har svømt på Alfheim siden tidenes morgen, nytilflyttede småbarnsforeldre som er flittige gjester, talspersoner for aktivitetssenteret og fortidsminneforeningens tilhengerskare.

Alle elsker Alfheim, fordi bygget har sin helt spesielle historie, fordi bygget er en viktig del av Tromsøs sjelsliv og identitet. Dette er mennesker som kjemper for bevaring av Alfheim, byens andre «katedral» som «snakker» med Ishavskatedralen over sundet.

Slik den prisbelønte arkitekten Hovig tenkte det da han tegnet begge byggene for Tromsø kommune på begynnelsen av 60-tallet. En unison sal mente også at den beste måten å ta vare på bygget på er at det forblir en svømmehall.

Alle disse argumentene har dere hørt før, så det er forutsigbare toner fra den kanten. Den viktigste informasjonen som kom dere og tilhørerne til del var at Gyllenborg og Alfheim bydelsutvalg søker vernemyndighetene om fredning av Alfheim. En godt gjennomarbeidet og faglig dokumentert søknad er sendt, hvor både bygningshistorien og argumentasjonen om at Alfheim har nasjonal verdi, blir framført.

- Vi vil verne svømmehallen til bruk, ikke forfall, sa bydelsutvalgsleder Kristine Lind Olsen. Et spennende trekk i spillet om Alfheim.

Å satse på og vente på Riksantikvaren, er likevel ei farlig hvilepute. For dette vil ta tid.

Politikerne har lovt å lytte til oss i denne saken. Men det er måten dere lytter på, som gjør meg urolig. Jeg forstår at det å bruke energi på Alfheim svømmehall kan virke som en avsporing. Fordi dere har så innmari mye å forsvare der borte på Templarheimen.

Men dere vedtok selv i 2015 å bruke tid på å vurdere hva som skal skje med Alfheim når Tromsøbadet står ferdig. Og den jobben må dere ta alvorlig - og nå handler det om politisk kreativitet og mot til å ikke gi seg ende over av en kommuneadministrasjon som tenker i Excel.

På folkemøtet ble verstefallsscenarioet godt beskrevet av administrasjonen. De la ikke for dagen en eneste vurdering av Alfheims verdi, utover kostnadene for opprustning og identifiseringen av et gigantisk vedlikeholdsetterslep i kroner. Framtida for Alfheim ble definert som bortimot håpløs, sett med kommunale byråkratøyne.

I tillegg til at Tromsø by må våkne – det er nå Alfheims skjebne avgjøres – ber jeg dere politikere om å ta et mer aktivt grep. Det er for defensivt å bare arrangere folkemøter, notere ned noen meninger, veie dem i regneark, for så å konkludere. Jeg nekter å tro at dere ikke lar dere berøre av byens historie og vår viktige arkitektoniske identitet.

Denne saken handler ikke bare om 100 millioner kroner her og 800 millioner kroner der. Nå har dere sjansen til å invitere til mer enn folkemøter, så by oss opp til idédugnader og workshopper. Inviter lag og foreninger, næringsliv, unge og gamle - sett ned arbeidsgrupper og ta lederskap slik at vi får gjort et ordentlig arbeide og vurdering av mulighetsbildet.

Det innebærer ikke automatisk at kommunen skal ta framtidsregninga for Alfheim. Finnes det andre muligheter? Kan det offentlige og næringslivet spleise? Kan kommunen eie og private drifte? Er det mulig å bygge mer i Alfheim-parken i tråd med arkitekten, og datidens visjonære politikere, sine opprinnelige planer?

Vær modig - og vi skal være med å bidra. Jeg peker på dere, da det er dere som har vedtatt å ta saken opp til vurdering når Tromsøbadet står ferdig. Da må det for all del ikke bli slik at dere bare viser til et par gjennomførte folkemøter, en trengt kommuneøkonomi eller laber interesse i byen.

Byen trenger et indremedisinsk prosjekt i disse dager, som samler og engasjerer mer enn regionreformer og sykehusdebatter. Her må dere ta lederskap.

Vi trenger et stolthetsprosjekt vi kan gå sammen om. Alfheim er definitivt et slikt.