Debatt:

«Biler slipper ikke bare ut eksos, de skaper også kø»

Tromsø er i startgropa for å forhandle om statlige penger til å investere i nye og bedre veier og kollektivtilbud gjennom en byvekstavtale. Allerede fra start er det viktig at vi er presise om målet med de nye reiseveiene og reisevanene som Tenk Tromsø skal finansiere.

  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

meninger

Målet om nullvekst i biltrafikken er ikke det samme som mål om null utslipp fra biltrafikken. Vi har all grunn til å applaudere at det går flere elbiler og hybridbiler på veiene våre, og at stadig bedre teknologi reduserer utslippet også fra bensin- og dieselbiler. Alle som har stått i kø i Giæverbukta, inne i Langnestunnelen eller på vei ned Sykehusbakken, vet likevel at utslippene ikke er den eneste grunnen til at biltrafikken ikke kan vokse i takt med befolkningen. Køer oppstår ikke fordi biler slipper ut eksos, men fordi de tar plass på veien.

For å ta vare på byens utvikling er det derfor viktig både å skape gode alternativ til bilen, og å bygge veier for at vi skal komme oss fram når vi trenger bilen. Det siste er ikke minst viktig for næringslivet i byen, for at det skal kunne vokse med det potensialet som den kraftige byveksten gir.

Nettopp næringslivet er noen av de første som kommer til å erfare at det er ingen bagatell at personbiler i 2030 kan komme til å kjøre 100.000 kilometer mer hver ukedag enn i dag, dersom vi ikke tar grep. Dette tallet kommer fram i byutredningen, et faglig dokument som Samferdselsdepartementet har bestilt fra alle byene som ligger i den samme startgropa som Tromsø, og som vi i den forstand konkurrerer med. Modellen som beregner trafikken i disse byutredningene, er ikke unik for Tromsø, men felles for hele landet og utviklet over tid. Tallene i analysen baserer seg på reisevaneundersøkelser, omfattende tellinger og andre erfaringsdata.

Disse 100.000 kilometerne vil ikke være fordelt utover døgnet, men samle seg og forlenge de toppene i trafikken som vi allerede kjenner på i Tromsø-trafikken. Det betyr for eksempel 1.000 flere biler hver dag på Kvaløysletta, på ei veistrekning der trafikken ikke flyter bedre i morgenrushet, enn at seks av ti biler ligger i 30 kilometer i timen eller mindre. For å vise det analyserte fremtidsbildet fra andre steder i byen kan vi trekke fram 2.600 flere biler hver dag i Langnestunnelen og 4.000 mellom Tromsøya og fastlandet.

Det er derfor regjeringen i Nasjonal transportplan har pekt på Tromsø som en av landets ni byer som aktuelle for en byvekstavtale, avtaler som skal sikre at man i fellesskap kan finansiere nye veier, fortau, sykkelveier og kollektivtiltak. I den riktige kombinasjonen av slike tiltak kan byen vokse, men på en sunn måte. I en slik byvekst blir sykkel- og gangveiene så gode, og busstilbudet så effektivt, at bilen blir slått som førstevalg på våre hverdagsreiser litt oftere enn i dag. Samtidig blir viktige veier bygd og sårbare knutepunkt rustet opp, slik at vi kommer oss fram de gangene vi trenger bilen. Da sørger vi for at Tromsø forblir attraktiv, for oss som bor her allerede og de mange som kommer.