I ettertid har Moderat Liste gjennom redaksjonelle oppslag og leserinnlegg forsøkt å skape et inntrykk av at ”saken ikke er over”. Vi opplever derfor et behov for å få frem vårt syn på saken.

Studentparlamentet har nå stemt over saken, Moderat Listes forslag falt som betyr at vi fortsatt har tillit. Saken er ikke over nei, for vi må fortsette å jobbe med å forbedre rutiner for å varsle og få hjelp i slike saker. Dette vil vi ta med videre.

Den siste tiden har lært oss at det kan være veldig krevende å leve i to ulike virkelighetsoppfatninger. Kommunikasjon kan være krevende, men vi har alle et ansvar for at vi har det bra sammen. Videre håper vi fokuset vil ligge på nettopp dette.

Det er likevel behov for å si litt om hvordan denne tida har opplevdes for oss. For alle utenfor Moderat Liste begynte denne saken 2. mars, da vi mottok et dokument fra Moderat med grove anklager. Dette satt alle i en vanskelig situasjon. Hvem skal vi tro på? Hvem har rett, hvem har feil og hvem har ansvaret? Å fordele skyld og ansvar på dette tidspunktet har ikke gjort saken noe godt. Derfor er vi alle nødt å ta ansvar for situasjonen vi står i nå.

Vi i studentpolitikken er nødt å ta et ansvar for vår kultur, mens media må ta ansvar for deres. Det at både iTromsø og Khrono har valgt å offentliggjøre innhold fra et internt dokument går etter vårt syn mot prinsipper fra Vær varsom-plakaten. Å ukritisk publisere ubekreftede anklager er ikke greit, og går ut over de berørte partene i saken.

Det vi alle kan være enige i er at studentpolitikk skal være lærerikt og spennende. Det skal selvfølgelig være krevende, tøffe debatter og hardt arbeid. Men det må være gøy. Det er viktig at listene ikke bygger opp en gjengmentalitet hvor vi ikke kan være venner på tvers av listene. For selv om vi er uenige i flere saker er alle listene ved UiT enige om mye – for eksempel at vi vil ha billigere og bedre busstilbud, botilbud og mattilbud på universitet.

Jeg er med i studentpolitikken fordi jeg tror vi kan lage et bedre samfunn om vi skaper bedre universiteter. Det tror jeg mange andre også kjemper for. Vi må finne sammen om de tingene vi har til felles og skape debatt hvor vi er uenige.

Denne saken har lært oss mye. Men den har også vært krevende. For mange har debatten ført til at man stiller spørsmål ved om studentpolitikk egentlig er noe man vil drive med. Man risikerer både å bli utsatt for slike anklager i full offentlighet og å måtte ta stilling til slike saker. For alle og enhver av oss er dette vanskelig.

Samtidig er jeg glad for at Studentparlamentet på mandag slo fast en gang for alle – vi har fortsatt tillit til Ida-Elise Seppola Asplund. Jeg er glad for at det er hun som skal lose oss ut av den siste tiden for denne perioden. Jeg tror at Asplund er den som best kan håndtere situasjonen. Likevel har vi alle et felles ansvar for at det skal være gøy å være med studentpolitikken.