Debatt

Kunnskapsskolen – ett skritt fram, to tilbake

Til kommunestyret, administrasjonssjef og avdelingsdirektør for utdanning og oppvekst; dette holder ikke.

  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

meninger

Skolens samfunnsmandat er bredt og mangfoldig, vel forankret i Opplæringsloven med forskrift, da særlig i skolens formålsparagraf. Med dette utgangspunktet skal alle som har sin virksomhet i skolen, enten du er lærer, skoleleder eller skoleeier, forvalte sitt oppdrag på best mulig måte, til det beste for eleven, slik at loven oppfylles. Formålsparagrafen skal danne fundamentet for alle vurderinger som foretas knyttet til skole i en kommune, også i vurderingene som må gjøres når kommunen skal bygge nye skoler eller barnehager som har som formål å huse pedagogiske virksomheter.

På sitt aller beste kan et skolebygg fungere som et pedagogisk verktøy i opplæringen og understøtte lærerens arbeid. I motsatt tilfelle er skolebygget til hinder for det gode, pedagogiske arbeidet.

Utformingen av skolebygg, planløsning, hensynet til utsyn og innsyn, materialvalg og plassering er alle elementer som har betydning for hvorvidt skolebygget vil innby til lærelyst og nysgjerrighet og sikre et godt psykososialt læringsmiljø for våre barn. Et skolebygg er et formålsbygg og når det skal bygges en skole, må alle involverte parter ha kjennskap til hva det faktisk innebærer.

Når Tromsø kommune nå har utarbeidet et grunnlagsdokument for skoleanlegg, skal dette være med på å synliggjøre nettopp hva formålet ved bygget skal være. Dokumentet beskriver hva Tromsø kommune mener er de pedagogiske føringene som skal ligge til grunn for alle nybygg og tilbygg de neste ti årene, nærmere beskrevet i kapittel 1. Overordnet pedagogisk grunnlag. Det er med utgangspunkt i dette kapittelet at Utdanningsforbundet Tromsø har innvendinger.

1. september 2017 vedtok Stortinget ny overordnet del til læreplanen. Læreplanen er en forskrift til opplæringsloven og legger grunnlaget for all opplæring i norsk skole. I Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av læreplanverket, fastsatt ved kongelig resolusjon 1. september 2017 med hjemmel i opplæringsloven § 1-5, står blant annet følgende:

Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Den skal også ligge til grunn for samarbeidet mellom hjem og skole. Overordnet del tydeliggjør skolens og lærebedriftens ansvar for danning og for utvikling av kompetansen til alle deltakere i grunnopplæringen. Alle som arbeider i grunnopplæringen, må la dette grunnsynet prege planleggingen, gjennomføringen og utviklingen av opplæringen.

Ny overordnet del trer i kraft allerede høsten 2020. Det fremstår da som underlig for Utdanningsforbundet at skoleeier ikke tar innover seg de nye endringene i de overordnede styringsdokumentene som foreligger når de nå skal vedta en revisjon av Kunnskapsskoledokumentet, et grunnlagsdokument som vil komme til å legge føringer for bygging av alle nye skolebygg fram til 2027.

Tilbake i 2012, da forrige utgave av dette dokumentet ble vedtatt, var Utdanningsforbundet svært kritisk til enkelte element beskrevet i dokumentet, både med tanke på pedagogiske føringer som ble beskrevet og arealprogrammet. Ettersom vår kritikk er godt kjent for administrasjonen, hadde vi en klar forventning om at en nødvendig og grundig revisjon ble foretatt i denne runden. Dessverre ser vi at dette ikke er tilfelle. Det kan synes som det er en direkte uvilje hos skoleeier til å diskutere viktige pedagogiske prinsipp og vår bekymring blir ikke mindre når vi kan lese ut av dokumentet det vi ser på som et problematisk pedagogisk grunnsyn.

Allerede i forordet til dokumentet viser skoleeier det vi karakteriserer som en grunnleggende manglende forståelse for skolens oppdrag og tilknytning til overordnede styringsdokument. Denne holdningen synes gjennomgående i dokumentet. I innledning til dokumentet kan vi lese følgende:

Kjerneverdier som ro, orden, konsentrasjon, nysgjerrighet, kreativitet og skapelyst skal ivaretas i våre fremtidige skolebygg, og det må tilrettelegges for den digitale fremtiden.

Utdanningsforbundet kjenner ikke til styringsdokument som trekker fram ro, orden og konsentrasjon som kjerneverdier. Vi får heller ikke tilfredsstillende svar fra administrasjon på hvor disse er hentet fra. Diskusjon rundt disse elementene i teksten er totalt fraværende og administrasjonen er uvillig til å gå i dialog med Utdanningsforbundet. Vi er ikke uenig i at det er viktig med ro eller konsentrasjon, men hvordan blir et skolebygg seende ut dersom disse tre elementene skal være styrende? Har skoleeier forstått oppdraget sitt i lys av formålsparagrafen? Hvorfor vil de ikke diskutere dette med Utdanningsforbundet?

Dersom dette dokumentet blir vedtatt i kommunestyret 21. mars 2018 slik det nå ser ut, legges det føringer for bygging av nye skoler i Tromsø kommune som både er lite fremtidsrettet og som i liten grad baserer seg på grundige pedagogiske vurderinger. Blir planleggingen, gjennomføringen og utviklingen av nye skolebygg i Tromsø kommune preget av grunnsynet i ny overordnet del og Formålsparagrafen?

Til kommunestyret, administrasjonssjef og avdelingsdirektør for utdanning og oppvekst, nok en gang, dette holder ikke.

Vi ønsker engasjerende debatter på itromso.no. Du er velkommen til å kommentere sakene på våre sider, men vi ber deg først lese våre retningslinjer for innlegg:

×

RETNINGSLINJER FOR INNLEGG

iTromsø gjør oppmerksom på at du er juridisk ansvarlig for dine kommentarer. Dette personlige ansvaret gjelder enten du velger å kommentere i kommentarfeltene på våre nettsider eller du skriver innlegg på våre Facebook-sider.

iTromsø ønsker en åpen, saklig og engasjerende debatt. Vi oppfordrer alle til å være saklige, vise respekt for andres meninger og å holde seg til saken. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller på annen måte strider mot etikk eller lovverk. Du kan varsle oss her dersom du ser innlegg du mener bryter med god debattskikk.

Alle som vil delta i debatten hos oss må skrive under eget navn. Vi forbeholder oss retten til å utestenge brukere som begår grove eller gjentatte brudd på våre retningslinjer.

meninger