Egon Holstad kritiserer sterkt i iTromsø at vi i Bedriftsforbundet og flere med oss ønsker å endre sykelønnsordningen. Han kritiserer både ordvalg og forslaget om å dele litt mer av regningen. Det kan se ut til at Holstad mener at siden Norge er et godt land å bo i, vi betaler vår skatt, og likestillingen står sterkt, skal man vokte seg for å ønske en revidering av sykelønnsordningen. Vi synes det er synd at debatten blir ironisert og latterliggjort – for det er en meget viktig debatt for å opprettholde velferden i Norge.

Holstad skriver «Dette koster samfunnet masse penger. Penger vi ikke har råd til, penger vi heller kunne brukt på ehhh… velferd». Det kan virke som om Holstad mener velferd kun handler om sykelønn. Det gjør det ikke. Tidligere i år satt Nav prislappen på fremtidens trygder og ytelser. Den viser at Nav-utbetalingene øker med 20 til 90 milliarder kroner i 2060.

Så å si hele økningen i Nav-utgiftene på 20–90 milliarder kroner går til alderspensjon i 2060, hvis dagens velferdsnivå opprettholdes. Dette er penger AS Norge ikke har. Hvor mener Holstad pengene skal komme fra hvis vi ikke er villige til å vurdere de etablerte ordningene våre? Eller mener han folk ikke skal få pensjon? Vi er enige i at å være syk, sykmeldt eller ufør er noe de fleste ønsker å slippe. Det er et onde. Men det kan ikke stoppe oss fra å ta debatten.

Vi er enige med Holstad i at det selvsagt ikke er trasig eller synd at sykelønnsordningen i Norge er i verdenstoppen. Det er vi stolte av og glade for. Men Norge har dobbelt så høyt sykefravær som Sverige. Er vi egentlig så mye sykere? Vi gikk i høst ut med en ny analyse som viste at AS Norge kan spare mellom 15 og 18 milliarder kroner på å få sykefraværet ned på svensk nivå. Om lag halvparten av våre medlemmer er lokale bedrifter med inntil fem ansatte.

Ved hyppig fravær får man en mye større belastning i produksjonen enn i større bedrifter. Da vil det at én av de ansatte er borte til enhver tid være et kjempeproblem. En ukes fravær koster i tillegg arbeidsgivere rundt 15.000 kroner, mens den som er borte fra jobben, slipper «ustraffet» fra det. Er du ufør eller arbeidsledig får du 60 prosent av lønna, men hvis du er syk får du 100 prosent av den.

Vi er også helt enige i at «alle betaler sin skatt», og således er det et spleiselag, men arbeidsgiverne, våre medlemmer, betaler vesentlig mer både i skatter, avgifter og sykelønn. Og når den felles lommeboken ikke er stor nok til å ivareta velferdsstaten, hva foreslår Holstad da? Ingenting. Han vil bare at «alt skal være som før». Alle prognoser viser dessverre at det ikke er et alternativ.

Holstad skriver at «Ethvert system som kan utnyttes, vil alltid bli utsatt for det» og nevner flere eksempler. Vi mener at man bør ikke se gjennom fingrene på utnyttelsene. Det er et poeng i seg selv. Vi er usikre på hva Holstad mener.

Holstad skriver at de fleste blir syke, men noen blir mer syke enn de andre. Og noen blir sågar så syke eller skadde at de til slutt blir erklært uføre. SÅ skriver han at «Det er disse folkene som til stadighet må tåle omkved om hvor belastende de er for samfunnet». Vi i Bedriftsforbundet har ikke noe ønske om å henge ut de uføre eller de kronisk syke.

Vi mener det går an å ha flere enn en tanke i hodet på en gang; å lage ordninger som ivaretar kronisk syke, de med syke barn eller de uføre, samtidig som man trenger en offentlig debatt om ordningen som koster ca. 40 milliarder per år. Vi mener arbeidstaker har for lite insentiv til å gå på jobb på kort sikt, og arbeidsgiver har for lite insentiv til å bidra til at arbeidstaker kommer tilbake på lang sikt.

Vi beklager selvsagt hvis Holstad og andre ble støtt av at vi ville «skyte med rifle». Det vi forsøkte å si er at vi vil til livs de som bruker opp egenmeldingsdagene sine uten å være syke, at man kan være på jobb om man hangler litt, og at vi må få ned kostnadene for sykefraværet på ene eller andre måten. Vi er åpne for ulike forslag og tiltak. Vi har ei heller påstått at det er «lønnsomt å være syk». Det er en tap-tap-tap sitasjon.

Bedriftsforbundet mener det er en svært kompleks problemstilling dette med sykefravær og sykelønn, men når sykefraværet er så høyt sammenlignet med Sverige og andre OECD-land, og utgiftene så høye, både for myndighetene og arbeidsgivere, mener forbundet man trenger en større offentlig debatt om dette. Vi mener fortsatt det er på høy tid at også arbeidstakerne betaler en liten egenandel for korttidsfraværet, og derfor ønsker vi en karensdag, eller kutt i sykelønnen ned til 80 prosent.

Så får vi heller tåle at Holstad i iTromsø latterliggjør oss. Hvis det får debatten til å gå, tåler vi det.