Vi kan ikke ha det slik her i landsdelen at vi ikke har en bakke hvor de beste hopperne i landsdelen kan hoppe. Hvor de som vil kan komme til et sted nordpå og bli gode hoppere. Nord-Norge skriker etter dette. Vet selvsagt at godt begrunna krav om bedre anlegg gjelder for flere idretter enn hopp her nord, men en ting om gangen.
Behøver ikke engang å nevne Johann André Forfang og broren Daniel som til sammen har prestert bedre enn noen andre i internasjonal idrett gjennom tidene i Tromsø.
Selvsagt ikke for
at de skal få en hoppbakke bare for at de strekker seg langt ned i bakken. Anlegget bør likevel hete Forfangbakken, for at vi skal bli minnet på hvor godt gjort det er å bli så utrolig god i idrett. Ikke glem at vår egen storfugl Johann André Forfang måtte reise til Trondheim for å lære å fly uten vinger.
Tromsø er overlegent den største byen i landsdelen og kan by på så mye, men ikke hoppanlegg over 70 meter. Om noen derfor skulle ta dette kravet inn over seg må det bli Tromsø. Bodø, som eksempel, har bare vinden inn i bakken å bidra med i det paddeflate landskapet.
Vi har i det siste fått vite at et hoppanlegg ikke lar seg finansiere så lett heller. Flere hundre millioner må til, selv om vi langt ifra trenger noe på nivå med prestisjeanlegget Holmenkollen her i byen. Likevel stopper det altså nøyaktig der hvor snakket om penger begynner.
La oss derfor være kreative et øyeblikk. Er det egentlig slik det må være?
Samfunnet vårt må bry seg om dette. Når det gjelder denne hoppbakken spesielt, må den tidligere finansråden i flertallets Tromsø ta noe av trykket for å få dette til. Han sitter fremdeles sentralt i styringen av byen. Og noe må vi da kreve av folk med makt.
Mens OL-saken var varm for noe år siden fortalte han oss at de pengene et OL ville koste kunne brukes til veldig mye annet. Faktisk alt vi kunne ønske oss. Nye idrettsanlegg var noe av det. Han hadde da tydeligvis flust med ressurser. Vel, nå er det på tide å bla opp disse pengene.
Det samme må sies om hele «Nei til OL» som jobbet så iherdig for å drepe OL-ideen. Det eneste de i virkeligheten fant penger til var en rik og fin blomsterbukett som ble overrakt idrettspresident Tove Paule da sviket var et faktum.
Da Nikkersadelen på Østlandet og feige politikere i landet knuste drømmen til unge idrettsfolk i landsdelen vår og en utrolig sjanse gikk fra oss.
Nå som påsken ligger bak oss skal vi heller ikke snakke om de tredve sølvpengene fra skjærtorsdag. Men bare fordi vi ikke vil gjøre vondt verre.
Sannheten er nemlig at Nei-kampanjen ikke hadde et rødt øre til noe som helst. Dere var bare store i kjeften og sprang ærend for Lillehammer og Oslo. De trengte ikke å anstrenge seg en millimeter. De hadde nemlig egne folk her i byen gjennom denne bevegelsen.
For noen dager siden fikk vi vite at vi heller ikke fikk et skimesterskap hit til byen fordi vi mangler nettopp denne hoppbakken. Som ville stått der nå om vi hadde arrangert Olympiske leker i godværet her for en måneds tid siden.
Dere som jobbet så hardt for at ingenting skulle skje her nord, bør nå stille dere i spissen for dette tiltaket om å skape et spleiselag for hoppbakken. Dere, eller noen av dere, er å betrakte som rene eksperter på å skaffe oppmerksomhet om de sakene dere brenner for. Dere bør nå ta initiativet til et spleiselag mellom næringsliv, stat, fylke og kommune for å få dette til.
Alle skjønner at det kan være krevende å få på plass de pengene som trengs til denne hoppbakken. Det vil bli hardt arbeide, og ingen skal få bagatellisere dette arbeidet. Men det manglet sannelig ikke på innsats og kraft fra deres side heller da OL-ideen skulle avlives, og det var stemmer i neste valg å hente. Så energien og innflytelsen er der om dere bare vil bruke av den.
Eller mener dere kanskje at dette er uinteressant? At alle andre skal jobbe ræva av seg for å få dette til, og at dere selv på avstand kan få uttale dere i positive ordelag om hoppsporten generelt, men ikke løfte en finger for å skape noe som unge mennesker kan fryde seg over i årene fremover?
Noen av oss prøvde virkelig å få bygget disse anleggene i sin tid gjennom OL-ideen. Vi og nesten alt av næringsliv og politikk i landsdelen jobbet sammen om å få løst disse utfordringene. Dere mente derimot at idrettsanlegg og annen infrastruktur ikke var noe problem. Milliardene kunne lett brukes til alt av anlegg uten et OL. Mange som trodde på forsikringene deres sitter nå i stedet med «skjegget sitt godt nede i postkassen».
Dere synes sikkert det er ufint å minne dere på dette nå, men det er slett ikke vondt ment.
Likevel: Er det helt gratis å ha meninger og bare slenge rundt seg med løfter om alt mulig? Får det aldri et etterspill? Er det faktisk dette som er den egentlige Tromsø-syken? Gratis drittslenging.
Men, om dere nå tar et tak i dette og jobber for å skape noe annet enn negativitet og motstand, skal alt være tilgitt. En hoppbakke på Kvaløysletta holder akkurat som plaster på såret.