Anbudskonkurranse istedenfor åpen plan- og designkonkurranse – hva betyr dette?
Enkelt forklart betyr det at det juryeres konkurranse i jobbsøknad fremfor designkonkurranse i prosjekter.
NAL skrev i sitt innlegg datert 23.03.2018:
«Det nye museet har en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner og vil bli et signalbygg i Tromsø sentrum. Av utlysningen ser vi at hele prosessen, både mulighetsstudie, skisseprosjekt og forprosjekt, skal utføres på grunnlag av en anbudskonkurranse, og ikke som en plan og designkonkurranse, hvor den beste og mest rasjonelle løsningen legges til grunn for prosessen. NAL er overrasket at denne viktige oppgaven ikke er planlagt og utlyst som en plan og designkonkurranse, da det er en så pass viktig oppgave som skal utarbeides og realiseres.»
LES OGSÅ: Mener byens nye signalbygg fortjener arkitektkonkurranse (For abonnenter)
Prosjektet blir ikke bedre ved anbudskonkurranse. Alle muligheter for hvordan bygget henviser seg til byen og sine omgivelser viser kun ett syn, og mangfoldet i kreativitet ekskluderes og knebles.
Forankringen til Tromsø som by er også viktig i denne prosessen.
Tromsø er Nord-Norges største by og har en lang tradisjon for en egenart i sin arkitektur. Statsbygg er landets mest seriøse byggherre, men fremstår nesten useriøse i sin tilnærming til dette prosjektet. Om Tromsø Museum er klar over problematikken med den valgte konkurranseformen er usikkert.
I utlysningsdokumentet vises det til et erfaringskrav som sier at arkitektbedrifter skal ha jobbet med prosjekter med overføringsverdi innen de siste tre årene. Hvilke arkitektkontorer er det som sitter med en slik kompetanse? Jo, de store aktørene i sentrale Norge. Dette betyr at nesten samtlige arkitektkontorer i Nord-Norge og unge nyoppstartede kontorer er ekskludert. De unge, sultne formgivere og lokale aktørene får ikke komme med innspill eller forslag til løsning. Prosessen baserer seg ikke på kvalitet i prosjekt, men en sortering av aktørene i forkant av arbeidet.
LES OGSÅ: – De er ikke sultne nok, og på sikt vil det bli kjedelig arkitektur (For abonnenter)
Statsbygg har begrunnet valget med en stram tidsramme for fremdrift. Men til hvilken kostnad? Byggets orientering og utforming vil være avgjørende i samspillet med byen, og må ta utgangspunkt i en solid plan. Dette avgjøres best ved en godt forankret prosess som ikke kun baserer seg på ett løsningsforslag.
Den åpne design- og plankonkurransen for eksempelvis Vikingtidsmuseet på Bygdøy og Stormen konserthus i Bodø burde være forbilder for hvordan prosessen skal fortone seg.
Da Stormen konserthus og bibliotek skulle prosjekteres, var det to runder med konkurranse, én åpen og en invitert. Det unge, uerfarne britiske kontoret DRDH Architect vant i begge omganger – fordi de hadde det beste grepet om oppgaven. Resultatet har fått stor internasjonal oppmerksomhet og bidratt positivt til å transformere Bodø sentrum for byens innbyggere.
LES OGSÅ: Glad for tomteavklaring for museet
Til sammenligning ville valg av en slik konkurranseform for et tilsvarende prosjekt i Oslo aldri ha skjedd. Universitetsmuseet i Tromsø er regionalmuseum med nasjonalt ansvar for samisk kultur og historie. UiT/Norges Arkitiske Universitet må være klar over at de blir avspist med en dårlig løsning.
Det er en fare for at det kun blir arkitektur – ikke arkitektur satt inn i en sammenheng.
Kan Tromsø ta en sjanse på et mangelfullt prosjekt som byens innbyggere må leve med i framtida? I mine øyne er dette et sjansespill og høyst uheldig.
Tidsrammen for forberedelser og tilrettelegging for selve prosjektet må utvides. Fremdrift for fremdrifts skyld, hvor konsekvensen er å bryte normen for gjennomføring av denne typen prosjekt, følger ikke logisk tankegang.
En økonomisk ramme på 1,5 milliarder skal fremme høy kvalitet i utforming og gjennomføring.
Ta tak i dette i tide. Gjør det riktig fra starten av. For fallhøyden er stor.