Debatt:

«Svømmeopplæring for alle»

– Kun halvparten av våre barn er svømmedyktige etter endt opplæring på barneskolen. Det er elendig i nordisk sammenheng, vi er kvalifisert dårligst av samtlige nordiske land, skriver stortingsrepresentant for Venstre Abid Q. Raja.

8Arkivfoto: Tore Meek / NTB Scanpix 

meninger

I likhet med titusenvis av andre Norge lærte jeg aldri å svømme som barn. Ikke som ungdom heller. Det var etter deltakelsen i 71 grader nord, hvor jeg forsto at jeg drukner om jeg havner i vann uten redningsvest, at jeg tok grep. Motivasjonen økte også da jeg ved bryggekanten fikk skrekken da mine egne småbarn nærmet seg kanten; verken dem eller jeg ikke kunne svømme. Tanken slo meg: Hva gjør du da som far om ditt barn faller utpå?

Jeg er heldig som har fått sett Norge. Både på 71 grader nord turen, og for eksempel på min sykkelreise fra Lindesnes til Nordkapp tre år siden. Vi nordmenn er faktisk utrolig heldige som får bo i et griselekkert land, men samtidig så ufattelig uforståelig at vårt velferdssamfunn ikke har lyktes med våre barns svømmekunnskaper.

I 2014 hadde jeg kun noen måneders erfaring som stortingsrepresentant. Men ivrig etter å gjøre noe med svømmesaken, samlet jeg hele Svømme-Norge til dugnadsmøte på Stortinget. – Hva vil føre til at færre barn drukner i Norge, spurte jeg. Svømmeforbundets svarte; «Abid, du må ta initiativ til svømmeopplæring fra barnehagen av».

Svømmeopplæring i barnehagene har derfor vært en viktig sak for meg de siste årene. Jo tidligere barn blir komfortable i vann og lærer seg grunnleggende ferdigheter i vannet, jo tidligere blir de svømmedyktige. Lærdommen fra barnehageårene er helt avgjørende for at barn blir gode svømmere etter endt svømmeopplæring på barneskolene.

I altfor mange år har statistikken om norske barns manglende svømmeferdigheter opprørt oss. Vi er en havnasjon, med en enorm kyststripe. Vi elsker å ferdes på sjøen og vi strømmer til badestrendene på sommerstid. Likevel er kun halvparten av våre barn svømmedyktige etter endt opplæring på barneskolen. Det er elendig i nordisk sammenheng, vi er kvalifisert dårligst av samtlige nordiske land.

Tallene er enda dystrere lesning om vi ser på barn av innvandrere, som ofte kommer fra kulturer og land der aktivitet i vann ikke kommer inn med morsmelka. Og særlig rammer dette innvandrerjenter grunnet foreldrenes religiøse praksis med bekledning. Seksualiseringen av barn stenger for de jentenes mulighet til å lære, og kravene om kjønnsdelt basseng slår inn.

For å svare på utfordringen fra svømmeklubbene, fikk Venstre daværende regjering med på å bevilge 10 millioner kroner til en prøveordning med svømmeundervisning i barnehagene fra 2015. Tilbakemeldingene etter et år var klare: Barn som får tilbud i barnehagen lærer seg å te seg i vannet og flere har også lært seg kunsten å svømme.

For 2016 fikk vi regjeringen med på å øke potten til 25 millioner. Og i 2017 økte vi den til 35. Nyhetsoppslag og tilbakemeldinger ga oss energi til å fortsette. Vi fikk se glade og uredde barn i bassengene. Tusenvis av barn har blitt omfattet av ordningen. Tusenvis av barn går tryggere badesesonger i møte. Og på budsjettet for 2018 fikk vi til et enda kraftigere løft jeg er svært stolt av: Hele 65 millioner kroner er satt av til ordningen i år. Takket være disse midlene, stor innsats fra kommunene og uvurderlige bidrag fra svømmeklubber over hele landet har over 40.000 barn fått mulighet til å svømme i barnehagetiden!

I statsbudsjettsammenheng er dette små beløp, men du verden så effektivt pengene blir brukt. Men vi er ikke i mål, bare nesten. Jeg gir meg ikke før alle våre små og aller mest dyrebare blir gitt en opplæring som både er livreddende, og som skaper så store gleder om man kan ferdes trygt i vann. Jeg vender stadig tilbake til eksempelet med min egen sønn som lærte å svømme. Da ropte han ut i glede: «Nå pappa, nå kan jeg redde meg selv».

Barnehagesvømmeopplæringen mangler nå cirka 25 millioner i året, før vi kan konstatere at alle barn som går i barnehage i Norge får gratis tilbud om svømmeopplæring. Og som Venstres mann i finanskomiteen på Stortinget lover jeg å jobbe aktivt for at min regjering leverer dette!

Regjeringen har sagt at den skal vurdere om svømmeundervisningen kan konsentreres til tidligere i skoleløpet enn i dag. Jeg mener at når man nå får tusenvis av barn, hvert år, som har fått opplæring i grunnleggende adferd i vann, i barnehagen, så må man følge det opp så tidlig som mulig på barneskolen.

Da bør svømmeundervisningen flyttes fra 4. klasse til 1. klasse. Da bygger vi best videre på den opplæringen barna har med seg fra barnehagen av. Oppfordringen er herved sendt kunnskapsminister Jan Tore Sanner; jeg håper han tar ballen.

Jeg kommer til å jobbe videre for å sikre at alle barn blir svømmedyktige. Dessverre har det i Norge for lenge vært slik at dersom du har foreldre som kan svømme, om de kan ta barna med på ferier til badebyer, eller har råd til å betale privat svømmeundervisning, så lærer barna seg å svømme. Denne livsviktige kunnskapen kan ikke forbli klassedelt.

For at jeg skal lykkes med dette helt ut, behøver jeg hjelp fra deg, fra din kommune og ditt nærmiljø. Jeg behøver at folk lokalt snakker om viktigheten av denne saken. Jeg behøver at barnehagene søker på de 65 millionene som er tilgjengelig i år. I fjor slet staten med å få delt ut midlene.

Dersom ikke etterspørselen etter dette øker, kan jeg heller ikke lykkes med å få regjeringen til å øke potten. Så, jeg oppfordrer deg – ta kontakt med barnehagen og få de til å søke! Alle barnehager i alle fylker og i alle kommuner kan delta i denne ordningen.

Og til slutt: Få med deg denne avisen her på den lokale klubben hvor barnehagesvømmeopplæring skjer. Vi i rikspolitikken behøver å se de gode eksemplene. Ettersom barn, som ikke engang har startet i barnehagen ennå, ikke har en PR-bransje som kan hjelpe dem, håper jeg du tar saken i egne hender, og pusher på både din lokalavis, lokalpolitiker, lokale barnehage og din stortingsrepresentant som du stemte på. Barna og jeg trenger din hjelp for å lykkes.