Debatt

«Tillitsreformen vil spare tid og ressurser»

Glad: Lavere inntekter og økte utgifter må møtes med mindre byråkrati og mer tillit til de som kjenner brukerne av helse- og omsorgstjenestene best, skriver Mari-Ann Benonisen. Foto: ???  Foto: Meek, Tore

meninger

Den norske velferdsordningen er et unikt prosjekt. Derfor er det viktig å organisere Helse og velferdstjenesten på en best mulig måte sånn at den kommer i takt med fremtidens utfordringer. Tillitsreformen som vi innfører i Tromsø kommune handler nettopp om det å organisere tjenesten på en mer fremtidsrettet og bærekraftig måte.

I fremtiden vil det være knapphet på sykepleiere og annet helsepersonell, samtidig som vi vet at antall brukere vil vokse. Derfor er det være avgjørende hvordan vi fremover bruker ressursene og organiserer denne tjenesten.

Tillitsreformen går i hovedsak på at ansatte som er nærmest brukeren får mer myndighet til å ta avgjørelser og forme tjenesten til det beste for brukeren. Ved å innføre Tillitsreformen legges det til rette for å få mer autonome og fleksible medarbeidere. Når hovedoppgaven til de ansatte er å yte god omsorg, blir unødig kontroll og rapportering et forstyrrende element.

Noen hevder at ved å innføre bestiller-utførerkontor (tildelingskontor), så fratar du myndigheten fra den som er nærmest brukeren til saksbehandlere – som i større grad velger å være lojale mot vedtatte «normtider» og oppsatte kriterier fremfor brukernes behov.

Sykepleien blir oppstykket og delt. Helhetstanken forvitrer.

For å forstå utviklingen innen velferdstenkningen, er vi nødt til å kjenne til begrepet New Public Management som kom på 1980-tallet. Prinsippet er tatt fra en økonomisk tankegang i privat næringsliv og overført offentlig sektor.

Fra at de ulike helseprofesjonene tradisjonelt sett hadde stor innflytelse over velferdspolitiske spørsmål og beslutninger, ble det på mange måter overtatt av økonomer. Tanken var å få mer ut av pengene. Men enkelte hevder imidlertid det motsatte, at New Public Management verken har bidratt til et mer økonomisk, effektivt eller bedre helsevesen, men heller ført til økt byråkrati.

Derfor er glad når jeg kan lese følgende i saksfremlegget som omhandler Tillitsreformen: «En grunnleggende tanke i helsevesenet er at resultat kan i begrenset grad måles. Sterkt innslag av mål og målstyring har begrenset effekt, og kan i verste fall skape skjevt fokus. Ensidig styring etter økonomiske mål perverterer egentlige mål, stjeler tid fra kjerneoppgaver og undergraver tillit og sosial kapital». Saken kommer for øvrig til behandling i kommunestyret 25. april.

Flere andre kommuner i Norge har allerede vedtatt en slik reform, så Tromsø kommune er på ingen måte unik. Med Tillitsreformen får vi en mer bærekraftig og fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste. Vi vil spare tid og ressurser. Grasrota i vårt helsevesen får mer innflytelse.

Tillitsreformen er riktig vei å gå. Derfor går Tromsø kommune en spennende tid i møte, og jeg er stolt og glad for at jeg får være en del av det.