Jeg kan forstå at politikere ikke har gode nok detaljkunnskaper om tjenestene i kommunen. Politikerne skal jobbe med den overordnede strategien til en kommune og fokusere på det store bildet.

Det er administrasjonen i en kommune som skal jobbe med de politiske beslutningene og organisere tjenestene og avdelingene for at de skal kunne best løse beslutningene fra kommunestyret.

Det er da underlig at politikere fatter vedtak om å legge ned et spesifikt kontor som jobber med lovpålagte oppgaver en kommune ikke kan velge unna. Det er ganske uvanlig for politikere å gjøre jobben til administrasjonen med å bestemme hva som skal legges ned i stedet for å legge ned føringer for hvordan en kommune skal løse fremtidens utfordringer.

Det er derfor enda mer foruroligende å lese artikkelen til Mari-Ann Benonisen i lørdagens utgave av nettavisen til iTromsø. Dette er en politiker som har førstehånds erfaring og kunnskap innen helse- og omsorg, ikke bare som politiker men også som ansatt innen helsesektoren. Artikkelen kommer med en del feil og selvmotsigelser som jeg ikke kunne la gå uten å kommentere:

1. «Noen hevder at ved å innføre bestiller-utførerkontor (tildelingskontor), så fratar du myndigheten fra den som er nærmest brukeren til saksbehandlere – som i større grad velger å være lojale mot vedtatte «normtider» og oppsatte kriterier fremfor brukernes behov.»

Disse oppsatte kriterier er kommunens egne tjenestebeskrivelser. Disse er politisk besluttet av kommunestyret at de skal være Tromsøs kriterier for de tjenestene vi som kommune tilbyr våre brukere.

«Normtidene» for varighet av forskjellige tjenester er også lagt til som føringer for tildeling av tid. Det er altså gitt muligheter for å utøve skjønn.

Jeg som sykepleier og saksbehandler har til dags dato aldri møtt en «normpasient», og det er derfor saksbehandlere allerede jobber tett med dem som utøver tjenesten for at tiden skal bli så korrekt som mulig. Normtidene er for å sikre at det ikke gis for mye eller for lite tid på tjenester, og ble laget på bakgrunn av dagens budsjettmodell.

Denne «unødige kontrollen og rapporteringen» er en lovpålagt oppgave som må gjøres uansett hvor «forstyrrende» det måtte føles.

2. «Tillitsreformen går i hovedsak på at ansatte som er nærmest brukeren får mer myndighet til å ta avgjørelser og forme tjenesten til det beste for brukeren.»

Om det er dette som er hele tillitsreformen, så er det ikke noe å vedta på kommunestyremøte den 26. april. Ja, mandatet for tildeling av tjenester ligger på Tildelingskontoret, men vi har en samarbeidsavtale med hjemmetjenesten som sier noe om at vi skal jobbe tett med den utøvende tjenesten og ha jevnlige samarbeidsmøter for å ha gjennomgang på alle våre brukere.

Dette for å opp- og nedjustere timer siden behovet for hjelp til en bruker kan gå opp og ned over tid. Danmark som politikere lenge har sett opp til har det skrevet ned i loven at tildeling av tjenester skal skje uavhengig fra den utøvende virksomheten nettopp for å sikre objektivitet, rettssikkerhet og hindre at man tildeler mindre tjenester fordi budsjettet ikke klarer det.

Tildeling av tjenester skal skje basert på brukerens behov, ikke på avdelingens økonomi. Under et besøk til København av politikere og ansatte i administrasjonen for noen år tilbake var det en prominent politiker som nevnte det at den måten å jobbe på var akkurat sånn vi i Tromsø kommune jobber også.

3. «Flere andre kommuner i Norge har allerede vedtatt en slik reform, så Tromsø kommune er på ingen måte unik. Med Tillitsreformen får vi en mer bærekraftig og fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste. Vi vil spare tid og ressurser. Grasrota i vårt helsevesen får mer innflytelse.»

Stemmer nok det, men både geografisk område, utbygging av alternativer og manglende byplanlegging for å legge til rette for våre eldre brukere står i veien for at vi kan få dette til å fungere.

Et eksempel er Kristiansand som vi ofte sammenligner oss med. Der har de samarbeidet med alle avdelingene i kommunen sånn at byen er tilrettelagt for at eldre kan gå til og fra butikker og sentrumskafeer. De har lagt benker ved fortauene i de fleste gater, slik de som trenger det kan ta pauser så ofte de vil.

De har laget bredere gangstier, og de måker snø og strør veiene oftere, slik at man ikke sklir på isen på vinteren. Det er andre gode ordninger man kan få til, som for eksempel leveringsordninger for matvarer, jobbe med frivillige organisasjoner for å få til gruppe- og enkelttilbud, samt rehabiliterings- og dagtilbud.

Til slutt vil jeg også si at måten vi jobber på i dag ikke på noen måte er optimal. Tildelingskontoret sammen med seksjonsleder for hjemmetjenesten startet i fjor et prosjekt som kalles tverrfaglig team. I det prosjektet var hjemmetjenesten, Tildelingskontoret og dagrehabiliteringen med for å strømlinjeforme utarbeidelse og kartlegging av tjenesten sammen med bruker.

Resultatene var veldig positive, og alle involverte, inkludert brukere var fornøyde med hva vi fikk til. Ved at alle avdelingene kunne jobbe som team fikk brukeren et skreddersydd tilbud som stemte bra med det behovet de hadde.

Samtidig ser vi at ved å være organisert i avdelinger, men jobbe som team, så vil avdelingene kunne ivareta og utvikle faget sitt i sin avdeling samtidig som man kan jobbe sammen for brukeren i Tromsø kommune.