Debatt

Rødt lys for Rødt

For Tromsøs del ser Rødt ut til å være en destruktiv kraft. Et parti som bør holdes så langt unna «makta» som mulig.

HØYRE-POLITIKER: Lars EchrollFOTO  Foto: RONALD JOHANSEN

meninger

Tidligere ordfører Herman Kristoffersen har ved flere anledninger, nå sist i iTromsø 7. april, kommentert motarbeidelsen av Tromsøs ambisjoner om å arrangere vinter-OL. Ikke minst på bakgrunn av de ekstremt gode forholdene det ville vært for et slikt arrangement i Tromsø i den aktuelle perioden i slutten av februar 2018 – men også på grunn av den suksessen en lokal idrettsutøver, Johann André Forfang, har hatt.

Kristoffersen har også, rimelig nok, nevnt at et OL i Tromsø ville gitt et betydelig løft for infrastrukturen i Tromsø-området. Vi snakker om lufthavn, veier og idrettsanlegg.

LES OGSÅ: Echrolls OL-traume

Jens Ingvald Olsen i Rødt har i alle år etter idrettsstyrets nei til Tromsø-OL, etter en meget tvilsom prosess, sett ut til å ville påta seg helterollen alene. Uansett har de andre motstandskjemperne ligget lavt i terrenget. Ikke minst den evinnelige Mads Gilbert – kommandør av St. Olavs Orden.

Det er litt artig at den opprinnelige motstandsbevegelsen «Nei til OL – ja til kysten» var nokså snar med å fjerne det forpliktende tillegget. Det ble ikke noen kamp for kysten (hva nå det måtte innebære). Men det ble til gagns en kamp mot Tromsø!

Olsen i Rødt svarer Herman Kristoffersen umiddelbart på sin sedvanlige, flåsete måte. Han tillegger sine meningsmotstandere merkelige motiver. Han snakker om hvordan man ikke ville stille Tromsø til disposisjon for IOC. Det siste tiåret har imidlertid både jeg andre kommet til at Norges idrettsforbund er et vel så tvilsomt organ som IOC. Men det betyr selvsagt ikke at all idrett skal opphøre – heller ikke i de delene av landet «hvor det ikke bor folk» (som Jens Ingvald Olsens allierte i kampen mot Tromsø-OL omtalte Nord-Norge som).

Problemet med Jens Ingvald Olsen og Rødt i Tromsø – som en betydelig del av «makta» – er at de ikke er lokalpatrioter. De har ikke Kina og Albania som idealer lenger, bevares. Men de er ikke i stand til å slutte opp om det prosjektet det burde være å støtte opp under Tromsø som Nord-Norges ledende by.

I så måte er det interessant å sammenligne Rødt i Tromsø med søsterpartiet i Bodø. Der er de visst for både det vanvittige flyplassprosjektet og all den andre stormannsgalskapen som preger Bodø-samfunnet. De ser ut til å være med på alt det som skal gjøre Bodø til den største og beste byen i landsdelen.

For Tromsøs del ser Rødt ut til å være en destruktiv kraft. Et parti som bør holdes så langt unna «makta» som mulig. Det byr seg en anledning i september 2019.