For noen dager siden, den 21.–22. april avholdt Samisk forfatterforening (SGS) sitt årsmøte i Utsjok.

Jeg har i flere år vært medlem av foreningen. Jeg har gledet med til disse møtene. Det har vært trivelig, og selv om jeg ikke kan snakke samisk, har de som har kunnet samisk alltid sørget for at jeg ble en del av dem. Jeg har også alltid følt meg velkommen. Slik trodde jeg det ville bli denne gangen også. Det har vært joik og sang, opplesning av dikt og samisk har ved de sosiale innslag også blitt oversatt til norsk. Slik har vi vært ett folk uten at språket var til hindring for noen.

I år ble det annerledes. Under årsmøtet hadde vi som vanlig tolk. Men det ble likevel en trist opplevelse. Tre medlemmer av styret gjorde at hele møtet fikk enn annen dreining enn vi var vant med. De tre hadde foreslått vedtektsendring, der et av forslagene ekskluderte de av dem som ikke skrev samisk.

Det eksisterende punktet var som følger: «De som kan bli medlem i SGS er: Samiske forfattere som har utgitt dikt, noveller eller annen skjønnlitteratur på samisk eller annet språk, og andre forfattere som har skrevet skjønnlitteratur på samisk utgitt som bok på et forlag, tidsskrifter eller annen publisering.»

Dette avsnittet ble nå vedtatt av flertallet til: ◄«Som medlem i SGS – en forfatter, som har utgitt et skjønnlitterært produkt på samisk på et forlag som bok på et forlag, en tekst i et tidsskrift eller i en annen publisering.»

I tillegg til vi fire som ikke kan samisk, stemte to samiske representanter som begge kunne flytende samisk, med oss. Så vårt mindretall var 6 stemmer. Flertallet hadde ikke noen begrunnelse som vi kunne se var reell i forhold til endringen.

At lederen unnskyldte vedtaket med at det ikke gjaldt de som allerede var medlem, men nye, hjelper lite så lenge det ikke er presisert i vedtektene. Og det spiller for så vidt heller ingen rolle. Det som er viktig er: At er du same men ikke skriver samisk, er du uønsket i SGS. Dette kommer selvfølgelig til å gå mest utover den sjøsamiske delen av forfattere som ikke skriver samisk, men som har lyst å melde seg inn i SGS som er en interesseforening for samisk forfattere.

Jeg følte meg såret og sint. Fortvilet over å bli ekskludert som annenrangs same. Jeg har i mange år jobbet med politikk og gjennom det gjort det som var mulig å styrke samisk språk. Som den første styreleder i Lulesamisk senter fikk vi gjennom mye arbeid en samiskspråklig barnehage. Vi fikk undervisning også undervisning på videregående skole på samisk.

Jeg var med og fikk laget den første samiske handlingsplan i Nordland, der språk var meget viktig.

Jeg tror ikke årsmøtet tenkte over at vi har tre språkområder, og at innenfor de tre områdene er det ennå mange samer som ikke kan skrive samisk. Nå setter jeg min tillit til at Sametinget, som økonomisk drifter SGS, ser på denne saken. Hvis de ikke klarer det, må Stortinget som økonomisk drifter Sametinget gjøre sitt.