Signaturen G.N. gir i Byrunden i et innlegg 24. april uttrykk for frustrasjon over mengden TV-reklame publikum utsettes for. I denne sammenhengen ønsker G.N. blant annet at Medietilsynet skal kunne gripe inn.
Medietilsynet er ansvarlig for å sørge for at norske kringkastere følger reglene i kringkastingsloven om reklame på TV og i radio. Vi mottar selv en del henvendelser om reklameomfanget i kringkasting. Det kan derfor være nyttig å klargjøre hvilke regler kringkasterne må forholde seg til når det gjelder mengden reklame som kan sendes, og hva som er Medietilsynets rolle og ansvar på dette området.
Det er først viktig å merke seg at kringkastingsloven gjelder kringkastere som er etablert i Norge (for eksempel TV 2, TVNorge, Radio Norge, P4, lokalradio). For kringkastere som sender fra andre land (for eksempel TV 3, Viasat, MAX, FEM) gjelder reglene i det landet kringkasteren sender fra.
Hovedregelen er at reklame på tv hovedsakelig skal plasseres i blokker mellom programmene, og skal klart skilles fra ordinære programmer med særskilt lyd- og bildesignal. I radio skal reklameavbrudd skilles fra programvirksomheten med et særskilt lydsignal. Reklameinnslagene skal ikke utgjøre mer enn 20 prosent per klokketime. Dette betyr at det kun kan sendes tolv minutter reklame per klokketime. I tillegg kommer muligheten til å promotere egne programmer. For slik promotering gjelder ikke noen tidsbegrensning.
Kringkasterne kan langt på vei selv velge når et program skal avbrytes med reklame. Unntakene er filmer og nyhetsprogrammer, der det ikke er anledning til å avbryte med reklameinnslag hyppigere enn hvert 30 minutt. Barneprogram og gudstjenester kan ikke avbrytes med reklame i det hele tatt.
Generelt stilles det krav om at kringkasterne skal plassere reklameavbruddene slik at det i minst mulig grad går ut over seeropplevelsen.
Medietilsynet følger hyppig opp norske kringkastere med både planlagte kontroller og tilsyn på bakgrunn av tips og henvendelser fra publikum. Vårt inntrykk er at norske kringkastere i det vesentligste følger reglene som fastsetter hvor mye reklame som kan vises. Medietilsynet har likevel forståelse for at hyppige reklameinnslag kan oppleves forstyrrende for seeropplevelsen.
Derfor er vi opptatt av å vektlegge seer- og lytterperspektivet når vi kommer med våre innspill til regelverksutvikling på dette feltet. Vårt mål er å sikre at regelverket ivaretar hensynet både til medieaktører og mediebrukere på best mulig måte.