Debatt:

«Kan vi fortsatt få en ny Roald Amundsen eller Fridtjof Nansen?»

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen   Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

meninger

Det er mye vi ikke vet om fremtiden. Men én ting er kjent, og folk i Nord-Norge vet det bedre enn de fleste: Vi skal leve av havet. Forrige uke dro jeg nordover på havturné.

Havet er den blå tråden som flyter gjennom norgeshistorien, og nå skal vi skrive et nytt kapittel. Regjeringens havsatsing spenner fra utvikling av nye arter, grønn teknologi og digitale løsninger, til internasjonalt diplomati og kamp mot plast og klimagasser.

Nord-Norge spiller en viktig rolle. Her jobber 22.000 personer med havet, fordelt på 560 bedrifter. På min havturné nordover i forrige uke besøkte jeg blant annet Grovfjord Mekaniske Verksted i Troms, og fikk ta i øyesyn verdens første batterielektriske røkterbåt. Norges arktiske universitet (UiT) i Narvik, var samarbeidspartner da de utviklet båten, som drives kun av batterier.

Det er dette som kjennetegner Norge som havnasjon: Vi er like gode på dypet som i bredden. Naturen gir oss ikke vekst og velferd alene – vi trenger også hardt arbeid, oppfinnsomhet, kunnskap, kunnskap og kunnskap. Vårt historiske forsprang til havs skal aldri være en sovepute, men et springbrett for å bygge på med enda mer kunnskap og verdiskaping.

Da ordrene fra Nordsjøen tørket inn, utnyttet verftene den oppsparte kompetansen til å bygge ferger, fiskebåter og cruiseskip istedenfor fartøyer til oljeindustrien. Det er den samme overføringen av havkompetanse som vi ser når teknologi fra oljen brukes til å overvåke hjertepasienter, lade el-biler og bygge feltsykehus. Da vi fant det svarte gullet i 1969 visste vi ingenting om olje, men vi lærte i rekordfart fordi vi kunne hav.

Den verste krisen er over, og optimismen er stadig stigende, men det ligger i omstillingens natur at den ikke tillater hvileskjær. Alle barnehagene, skolene og sykehusene ville ikke ha vært mulig uten fiskeriene i nord, og skipene i vest, uten skutene med trelast fra skogene, eller uten det svarte gullet fra sokkelen.

Langs vår kyst har fiskerne skapt verdier på egne sjøbein – lenge før Stortinget vedtok konsesjonslover og kvoteordninger. I flere hundre år sto fiskerne i nord for 80 prosent av Norges samlede eksport.

Vår jobb som politikere er å vanne og gjødsle den jorda som gründere, ingeniører og arbeidere skal så. Dette gjør vi gjennom bedre veier og havner, mer næringsrettet forskning, forenkling av papirarbeid, lavere skatter og ved å sikre at driftige sjeler kan skape mer. Derfor bruker vi 60 prosent mer på samferdsel enn da regjeringen tiltrådte i 2013, og 4,2 milliarder kroner mer på næringsrettet forskning og innovasjon.

Verdens ledere har satt seg som mål å utrydde all sult innen 2030, og når vi vet at mindre enn 5 prosent av verdens mat i dag kommer fra havet, skjønner vi hvilke fantastiske muligheter dette gir Norge. Vi vet mer enn de fleste hvordan vi høster havets godsaker uten at matfatet blir mindre. Norge tar også internasjonalt lederskap i forsvaret for havrett og frihandel, og i kampen mot plast og forsøpling.

De som mener verden er gått tom for oppdagelser og eventyr, glemmer at det meste av verden er hav, og at 90 prosent av havbunnen er uoppdaget. Men hvem er morgendagens havhelter? Kan vi fortsatt få en ny Roald Amundsen eller Fridtjof Nansen?

Jeg håper små og store bedrifter i nord griper mulighetene som byr seg i havnæringene fremover.