Debatt:

Fylkesveinettet er i ferd med å bryte sammen

Tar Stortinget ansvar 3. mai.

TROMVIK: Fisketrailer på vei opp Grøtfjordfjellet på Fylkesveg 57 i fjor vinter. Veien er en viktig transportåre fra fiskeproduksjon i Tromvika og ut til verdensmarkedene. Foto: Statens vegvesen 

meninger

Viktige deler av fylkesveinettet i Norge er i ferd med å bryte sammen. Det være seg veien i seg selv, tuneller, bruer, eller rasfare som gjør at veiene ikke har den samfunnsfunksjonen den skal ha.

Vedlikeholdsetterslepet på landets fylkesveier utgjør mellom 60 og 80 milliarder kroner. Politikere fra mange partier må dele ansvaret for at dette er situasjonen. 3. mai kan Stortinget ta sitt ansvar når de behandler representantforslaget fremmet av flere stortingsrepresentanter, om å få på plass et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene i landet.

Særlig i den tida vi er inne i nå opplever mange i Nord-Norge og landet for øvrig hva det vil si å ha et formidabelt vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene i Norge. Det dreier seg om nærmere 8 milliarder kroner i Troms og nærmere 20 milliarder i Nord-Norge samlet. Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram.

Selvfølgelig og heldigvis er det gode fylkesveier også, blant de 3.000 kilometer fylkesvei i Troms som jeg kjenner best. Men etterslepet hos oss er altså nærmere 8 milliarder for å få alle opp på en akseptabel standard, som gjør at næringstransporter kommer fram, at folk kommer seg på arbeid, unger på skolen, kort sagt at vi skal kunne leve de livene vi lever, og vil leve i hele fylket.

Etterslepet betyr at vi har mange veier bygd i en helt annen tid, for en helt annen trafikkbelastning, men det innebærer også flere års unnlatelsessynder fra nasjonale myndigheter. Der storting og regjering over lang tid ikke har tatt på alvor at fylkesveiene i landet kanskje er den mest avgjørende infrastruktur for vekst og utvikling, for at folk skal kunne bo der de bor, for at den fantastiske verdiskapinga i Distrikts-Norge skal kunne finne sted. Ulike storting, regjeringer, fylkesting og Statens vegvesen har alle sin del av ansvaret, men det er som kjent regjering og storting som bestemmer fullt og helt hvilke økonomiske rammer fylkeskommunene har til rådighet, også til samferdsel.

Med dagens rammer stilt til rådighet for fylkeskommunene, fra regjering og stortingsflertall vil det ta nærmere 40 år å løse etterslepet på landets fylkesveier, det kan ikke aksepteres! Det rammer hver enkelt av oss, det rammer mulighetene for næringsutvikling og næringstransport, men det rammer faktisk først og fremst nasjonen Norges muligheter til kunne bygge velferdsstaten på de ressursene og de verdiene som først og fremst har sitt utgangspunkt i Distrikts-Norge, svært ofte knyttet til en fylkesvei. Det slaktes som kjent ikke en laks langs riksveiene i Troms, ingen fisk kommer seg i trailer til E6 i Troms, uten å ha blitt transportert over en fylkesvei først, for ofte en vei rammet av etterslepet, og det bor, arbeider og lever folk langs alle våre fylkesveier, som hver eneste dag skaper verdier som storsamfunnet nyter godt av.

I grunnlaget til Nasjonal Transportplan 2018–2029 skrev transportetatene at man burde vurdere å etablere et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene, og man beskrev kort den formidable utfordringen etterslepet på fylkesveiene utgjør. Men regjering og stortingsflertallet i juni 2017 tok ikke ballen! Derfor er det nå viktig at det nye Stortinget sørger for å ta ballen og at det blir flertall for å etablere et nasjonalt vedlikeholdsprogram nå, og ikke utsette hele problemet til neste runde på Nasjonal Transportplan i 2021 med virkning fra 2022, for etterslepet på fylkesveiene går ikke over selv om samferdselsminister Solsvik-Olsen muligens skulle håpe det.

Det er et samlet krav fra hele landet om at nå må noe drastisk gjøres med etterslepet på fylkesveiene, og det kan ikke ha et 40-årsperspektiv som i dag, da klapper viktige deler av infrastrukturen sammen helt enkelt. Kravet fra landets fylkeskommuner, Lastebileierforbundet, KS og mange flere var på høringen i Stortinget 6. mars krystallklart: Det trengs et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene snarest!

Verdiskaping og bosetting i hele landet kommer oss alle til gode. Det handler ikke om noen perifere utkanter som ikke betyr noe, det handler om livskraftige lokalsamfunn i hele Distrikts-Norge som skaper verdier hver eneste dag som landet tjener penger på, nyter godt av og lever av.

Det handler om at hele samfunnet er avhengig av å ha en god nok sammenhengende infrastruktur uavhengig av om det er ei fylkesveiferge, en fylkesvei eller en riksvei. Etterslepet på fylkesveiene er også et nasjonalt ansvar, og nasjonale myndigheter må stille opp og gjøre det mulig for fylkeskommunene å løse etterslepet, for nasjonens beste. Det kravet forventer vi blir tatt på alvor, et krav som har sterk og bred støtte fra næringsliv og samfunnsaktører avhengig av vår felles infrastruktur i nord, og landet for øvrig.

Min utfordring til Stortinget nå er å få på plass et nasjonalt etterslepsløft til fylkesveiene, fyll på 50–80 milliarder over en 10-årsperiode og bestem det nå 3. mai. Gjør Stortinget det og regjeringen følger opp, kan jeg garantere at de folkevalgte i fylkeskommunene landet over mer enn gjerne sørger for at vedtak gjøres, veier rustes opp og etterslepet løses.

Vi møter etterslepet på fylkesveiene hver eneste dag og vil ha det løst fortest mulig. Det fortjener innbyggerne, næringslivet og vår felles fremtid tuftet på verdiskapingen ressursene i Distrikts-Norge gir mulighet for. Så gjenstår det å se om Stortingsflertallet skjønner tegninga 3. mai.