Da SV, V og Ap i et formannskapsmøte i 1989 støttet tanken om et bilfritt sentrum, ble det (selvsagt) møtt med mange svært negative reaksjoner. I dag snakker så å si alle politikerne (usikker på Frp) varmt om et bilfritt sentrum, men, snart 20 år etter at tanken ble lansert, tillater jeg meg å etterlyse en konkretisering av hva denne ideen innebærer/betyr.
Jeg kunne tenke meg å se konkrete forslag til skisser for hvilke deler av sentrum som per dags dato tenkes bilfritt. Hvor tenker man at sør-nord-grensa og vest-øst-grensa skal gå? Hvilke gater snakker vi om, og hvordan tenker man seg parkeringsproblematikken løst?
Opp gjennom årene har det vært handelsstanden i sentrum som har vært de mest innbitte motstanderne av et bilfritt sentrum. Hovedargument: «Da vil sentrum dø». Imidlertid tilsier de internasjonale erfaringene at når sentrum blir bilfritt, så øker både handel og trivsel.
Hva tenker kommuneledelsen, handelsstanden i sentrum, partiene, kommuneadministrasjonen, veivesenet og «mannen i gata» om hvor de fysiske yttergrensene for et bilfritt sentrum skal gå?
I dag er det som kjent kun deler av Storgata og Sjøgata som er bilfri. Spørsmål: Hvilke sentrumsgater og sentrumsområder i Tromsø ser vi for oss er bilfri om cirka 10 år?
Personlig ønsker jeg meg i første omgang en stenging av Skippergata, gamlebyens hovedgate, helt stengt for både bil og buss, og med årene; ei Tromsøbru som stenges for all bil- og busstrafikk.
Hva våre politikere tenker om denne saka, vil være avgjørende for hva som skal kunne skje i fremtida med et bilfritt sentrum.
I mitt hode er det partiene Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Sosialistisk Venstreparti som har ivret sterkest for ideen om et bilfritt sentrum. Min utfordring går derfor i første omgang til disse tre partiene. Ka tænke dokker om saka?