Hekketiden er her, og tradisjonen tro sankes det måse-egg enkelte steder. Dette er en lovlig aktivitet, men det må gjøres i tråd med lovverket og med tanke for fuglenes ve og vel. Ikke minst er dette viktig i en tid hvor bestandene av mange sjøfuglarter stuper.

Langs kysten vår har det bodd folk helt siden isen trakk seg tilbake etter siste istid, for over 10.000 år siden. Fangst og fiske har utgjort grunnlaget for bosettingen. Ekstra gavmild var naturen om våren, med sin enorme overflod – lysflom, bugnende blomsterflora og skrikende sjøfugler i mengder. Dun og egg i store antall ble samlet inn av en rekke sjøfuglarter. Ikke bare var eggene verdifullt proteintilskudd til et mer spartansk kosthold, men egg og dun utgjorde også et uvurderlig viktig byttemiddel for å skaffe seg andre varer. I nyere tid ga rike «egg- og dunvær» økonomisk inntekt til den som var så heldig å sitte med rettighetene til sanking.

Det sier seg selv at en slik rikdom ble voktet og forvaltet etter alle kunstens regler, mot unødvendig ferdsel, mot predatorer og mot uvedkommende. Tidligere ble områder med store antall hekkende måser «fredlyst» i hekketiden. Det var ensbetydende med ferdselsforbud, og det ble drevet skjøtsel og oppsyn. Når mennesker bodde mer spredt langs kysten kunne en slik praksis og kontroll gjennomføres. Grunneieren og hans hjelpere sanket egg på holmer og øyer på riktig tidspunkt, like etter egglegging. Ved å la egg være igjen i reirskålen reduserte man ekstrabelastningen for fuglene, og fuglene la nye egg.

Norge har i løpet av få generasjoner opplevd betydelige omveltninger i bosettingsmønster og velstand. Dette synes å ha påvirket eggsankingens betydning og hvordan den utøves. Eggsanking blir fortsatt drevet klokt mange steder, ikke minst for å ta vare på en tradisjon der mennesket høster av naturen på en bærekraftig måte. Men dessverre er det ikke slik overalt. At «stormåser» i stor utstrekning blir sett på som skadefugler, og dermed fritt vilt, er nok i stor grad en medvirkende årsak til ukulturen. Slik mentalitet viser en sviktende forståelse for naturens samspill.

Vi har dessverre sett flere tilfeller med sanking av fiskemåse-egg («småmåse») til videresalg eller eget forbruk. Mange proklamerer at de ikke er kjent med at fiskemåse-egg ikke er inkludert i den lovlige eggsankingen, eller at arter står på den norske rødlisten arter som nær truet. Siden det har vært ulovlig å sanke egg fra fiskemåser i mange år nå, bør dette nå være kjent lærdom. Men vi gjentar det gjerne her: Ikke plukk egg fra fiskemåsen, det er uheldig og ulovlig!

LES KOMMENTAREN: «Derfor elsker vi egentlig måsen»

Eggsanking skal heller aldri brukes som påskudd og skalkeskjul for fjerning av måse-egg eller forstyrrelser ved kolonier for å bli kvitt hekkende måser. Husk også på å minimere forstyrrelsen på hekkende fugler der du ferdes, og respekter eventuelle ilandstigningsforbud på øyer og holmer.

Utviklingen i bestandene for mange sjøfugler er skremmende: Bare siden 2005 er antallet sjøfugler på det norske fastlandet redusert med 30 prosent. På rødlista, oversikten over nær trua og trua arter i Norge, er hele 13 arter sjøfugler inkludert på grunn av vedvarende tilbakegang. Fire av disse artene er måsearter. Den tradisjonelt tallrike gråmåsen er ikke på rødlista, men har etter alt å dømme hatt en kraftig tilbakegang i bestanden de siste ti årene.

I 2006 ble bestanden estimert til 233.000 par. I 2014 var den estimerte bestanden kun 72.000 par. Bestanden er redusert med 30 prosent i Nordsjøen og Skagerak, og med 72 prosent i Barentshavet (Troms og Finnmark) i perioden 1988–2013. I Sverige er arten rødlistet som sårbar (VU). Dette er også bakgrunnen for at det ikke er lov å jakte på gråmåse (og svartbak) lengre – ingen måser er jaktbare i Norge.