Vi er helt uenig med journalist Martin Lægland i iTromsø om at Arktisk hoved-prosjektet ikke er nyttig.

I iTromsø 3. mai tar han til orde for «arktisk avrusning» og viser til at «administrasjonen og politikerne i kommunen har bestemt seg for at alt de foretar seg skal stadfeste Tromsøs rolle som arktisk hovedstad».

Kommunens arbeid med Tromsø som Arktisk hovedstad er forankret i Kommuneplanens samfunnsdel (KPS) 2015 – 2026. Planen ble vedtatt i forrige kommunestyreperiode (sak 123/15) med 36 mot 7 stemmer. Som daværende kommunestyrerepresentant antar jeg Lægland, til tross for at han hadde fravær under det aktuelle møtet, var kjent med partigruppens votering, og følgelig hva «politikerne i kommunen har bestemt».

For hukommelsens skyld sier KPS at Tromsø kommune skal:

• Befeste og videreutvikle sin posisjon som Arktisk hovedstad:

• Legge til rette for nye bedrifter og eventuelle nye institusjoner.

• Være aktivt med å utvikle byen som møteplass for internasjonale konferanser og arrangementer, spesielt med hensyn til arktiske spørsmål.

• Sørge for at byutviklingen signaliserer en moderne arktisk by og møteplass.

• Dra veksler på samiske kulturressurser og arbeide videre med oppfølging av sametingsavtalen.

• Profilere Tromsø som Arktisk hovedstad lokalt, nasjonalt og internasjonalt, gjennom aktiv bruk av maler og gjenkjennbare profiler.

• Sørge for at Tromsø framstår som inkluderende internasjonal by og et senter med regionalt ansvar.

• Følge opp tiltakene i den internasjonale strategien og vertsbymeldingen.

• Videreutvikle det grenseoverskridende samarbeidet, spesielt i nordområdene.

• Være en aktiv utviklingsaktør i et internasjonalt perspektiv

KPS er i henhold til plan og bygningsloven den styrende planen for en kommune. Det vil si at alle kommunale planer, skal være i tråd med KPS og bidra til gjennomføring av denne. KPS skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomheter i kommunen. Dette er også grunnen til at kommunale planer, strategier og saksfremlegg også svarer opp hvordan ulike tiltak bidrar til å «befeste og videreutvikle Tromsø sin posisjon som Arktisk hovedstad».

Lægland hevder at Tromsø kommune leide inn Rambøll og Kreab for å lage en plan for markedsføring. Dette er feil, til tross for sammenfallende navn og målsetninger er rapporten «Tromsø – Arktisk hovedstad. Muligheter for næringslivet» et prosjekt initiert av næringslivet, finansiert av Troms fylkeskommune. Dette fremkommer i innledningen på rapportens første side.

Tromsø kommune har sagt at vi ønsker å bygge videre på denne rapporten. Hvorfor det? Jo, fordi «næringslivet i Tromsø mener statusen som Arktisk hovedstad kan styrke Tromsøs internasjonale posisjon, og at deres virksomhet kan oppnå fordeler som følge av dette» (Rambøll/Kreab 2017: 2).

Parallelt med dette prosjektet, og ikke som et resultat som Lægland skriver, og i tråd med føringene fra KPS, har man utviklet prosjektet «Tromsø – Arktisk hovedstad». Troms fylkeskommune har bevilget 4,8 millioner over en periode på 3,5 år, og Tromsø kommune matcher beløpet. Totalt 9,6 millioner kroner fordelt på 3,5 år. Hvorfor søker vi ekstern finansiering? Jo fordi, kommunen fortsatt prioriterer sykehjem, eldreomsorg, skole og andre lovpålagte oppgaver. Men vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Den andre for utvikling.

Gjennom prosjektperioden skal vi arbeide med prosjektområdene 1) forankring, 2) næringsutvikling, 3) internasjonale arenaer og 4) Arctic Smart City. Nettopp ved å legge til rette for at innbyggere, næringsliv, organisasjoner og institusjoner selv for være med å bidra i arbeidet tror vi gir et sterkere eierskap enn om kommunen alene skulle definert innholdet.

Det er to hovedgrunner til at Tromsø kommune arbeider med å utvikle Tromsøs rolle som Arktisk hovedstad.

For det første representerer statusen som Arktisk hovedstad formidable muligheter for byen og regionen. Dette er muligheter som foreløpig ikke er realisert, og som har potensial til økt verdiskaping.

For det andre har den globale og strategiske betydning av Arktis økt de senere årene. Det er særlig de dramatiske klimaendringene og presset på å utvinne viktige ressurser i denne regionen som har skapt stor oppmerksomhet rundt det som skjer i nord. Dette gjør at mange kommer hit for å lære, samtidig som vi ser at sentrale beslutningstagere har mangelfull kompetanse om det som skjer i våre nærområder. Dette gir igjen utslag på internasjonal politikkutforming som direkte og indirekte påvirker våre fremtidige utviklingsmuligheter.

Arktisk hovedstad-prosjektet starter for fullt når prosjektleder starter 13. august.

I mellomtiden har vi gjort et forarbeid. Ordføreren har tatt initiativ og fått en sentral rolle i et sirkumpolart nettverk av arktiske ordførere. Vi har systematisk og tettere kontakt med de viktigste arktiske byene Arkhangelsk, Anchorage, Murmansk, Reykjavik, Akureyri, St: Johns, Rovaniemi, Oulu og Luleå.

Tromsøs festivaler i vintermånedene er mobilisert med på fokus på det arktiske og havet. Her har vi hentet inn foto og film i år som skal brukes til neste år for profilering. 1000 ungdommer fikk undervisning om Arktis og plast under Arctic Frontiers (AF) i år. Dette skal utvikles.

Tromsø kommune med ordfører deltok på fem «Arctic Open» arrangementer under AF hvor vi også var medarrangør. Kommunen ved ordfører har også vært tydelig til stede på arenaer der den arktiske fremtiden diskuteres. Temaet tas opp under ungdommens og barnas kommunestyret slik at de kommer med innspill.

Alt dette er en prosess for å øke den arktiske forståelsen og bevisstheten. Derfor er det veldig bra at spørsmålet diskuteres.

Vi er ikke uenig med Lægland i at det er Utenriksdepartements oppgave å ivareta norske interesser. Samtidig er ikke disse interessene konstant. De formes og utvikles i rommet mellom lokale og nasjonale aktører. Sammenslåingen av Troms og Finnmark skal gi den nye regionen et særskilt ansvar for nordområdepolitikken/Arktis. Da kan vi ikke være nøytrale.

Regjeringens «Nordområdestrategi – mellom geopolitikk og samfunnsutvikling» har et bilde av Tromsø på forsiden. Dette kan være tilfeldig. Da Utenriksdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet presenterte strategien i Brussel tidligere i år, var lysbildepresentasjonens første overskrift «The Arctic – an uninhabited icescape?» («Arktis – et ubebodd islandsskap?»). Det tredje lysbildet var dekket med bilder fra Tromsø. Bilder som viser folk.

EUs ambassadør til Arktis, Marie-Ann Conninsx deltok både på denne lanseringen, og på Arctic Frontiers samme måned. Da hun forlot Tromsø skrev hun på Twitter: «My take away of the debate on the regional dimension of the #Arctic: the future of the Arctic is at local level, cooperation is vital & people are the most valuable resource.» («Hva jeg tar med meg fra debatten om den regionale dimensjonen om Arktis: Arktis’ fremtid ligger på det lokale nivået, samarbeid er avgjørende og folk er den mest verdifulle ressursen»).

Alt dette kan selvsagt være tilfeldig og ikke noe vi bør vektlegge. Det kan også skyldes at Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, UiT – Norges arktiske universitet, Arctic Frontiers, Nordnorsk kunstmuseum og mange flere, er blitt enda tydeligere på hvilke muligheter som ligger i den Arktiske regionen, hvilke premisser som skaper en bærekraftig fremtid og at vi gjennom en økt arktisk bevissthet bidrar til å eie vår egen historiefortelling.

Det eneste som er sikkert for oss, er at vi kan ikke la utviklingen og historiefortellingen styres av tilfeldigheter og andre enn oss selv. Derfor er vi glade for at det både finnes bred politisk enighet og et lokalt næringsliv som står bak Arktisk hovedstad.