Tirsdag 15. mai 2018 skal Stortinget foreta evaluering av bioteknologiloven hvor det også skal stemmes over å tillate assistert befruktning av enslige.

Flere partier på Stortinget støtter nå assistert befruktning av enslige, og det vil si at det kun vil gjelde for kvinner, da det ikke er mulig for menn, siden menn ikke er skapt slik fra naturens side. Det er ikke en menneskerett å få barn.

Samfunnet beveger seg fremover og loven må være i takt med tiden, er noen av argumentene politikerne bruker, men det betyr ikke at vi må forandre alt fra naturens side. Det brukes også argumenter at hvis kvinnen selv betaler for assistert befruktning, er det helt greit. Denne kostnaden blir en bagatell i den store sammenheng.

Dette vet vi ikke konsekvensene av, med de sosiale problemer dette medfører, og sist og ikke minst de store økonomiske utfordringer dette kan resultere i. Et slikt vedtak ville være et STORT tilbakeskritt for menneskeheten. Hva blir det neste? Dette er noe våre folkevalgte ikke kan være bekjent av.

Tenk å frata et barn sin far og dens familie, og dette skaper fedreløse barn. Det er ikke til barnets beste å ikke ha en far. Hva er barnets beste? Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Barn mister også sine besteforeldre og annen familie på fars side. Viser også til artikkel 7 og 8 i FNs barnekonvensjon, som også er norsk lov.

Undertegnede har i snart 17 år formidlet DNA-tester som skulle hjelpe barn til å finne sine biologiske foreldre, og ikke minst på leting etter sin biologiske far. Denne erfaring har jeg ikke ville vært foruten, og fått en godt innblikk i hva det betyr å ikke vite om sin biologiske familie. Etter å ha formidlet tusenvis av DNA-tester, sitter jeg på en erfaring og tragiske historier som ingen andre har.

Jeg kan også nevne at gjennom mitt arbeid har jeg avverget mange tragedier, som blant annet halvsøsken som hadde funnet kjærligheten og planla barn sammen. Vi vet også at barn som blir født av foreldre med nære familierelasjoner ofte har medfødte sykdommer og handikap, som får store økonomiske konsekvenser for velferdsstaten. Det er også forbudt med norsk lov at søsken/halvsøsken å få barn sammen, men når en ikke vet, kan en heller ikke straffes.

Argumentet med å tillate assistert befruktning i Norge, at hvis det ikke er lov, er det bare å reise til utlandet å få det gjort, holder ikke mål. Menn som får barn i utlandet må bevise med en DNA-test at det er hans barn, men det er ikke samme krav til kvinner. I tillegg kan menn få en kjempebot hvis det kan bevises at det har vært brudd på sexkjøpsloven.

Kvinner kan med loven i hånd unnlate å oppgi en far til sitt barn, og da må velferdsstaten ta kostnadene. Dette er ikke annet enn en stor omsorgssvikt.

Uten noen sammenligning for øvrig, ønsker noen politiske partier at de som søker om familiegjenforening, må kunne dokumentere at det er i stand til å forsørge seg selv. Dette burde også gjelde for enslige som ønsker seg barn.

Dersom dette lovforslaget blir vedtatt i Stortinget, vil det få uante konsekvenser for Staten, ikke minst økonomisk, men sist og ikke minst en stor tragedie for det enkelte barn. Disse barna vil kanskje være på leting etter sin biologiske familie resten av livet, med de konsekvenser dette måtte innebære.

Også av helsemessige grunner er det viktig å vite hvem en er og ikke minst kjenne sin familie. Dette gjelder blant annet ved donering av organer og stamcellebehandling. Her har jeg også eksempler på at personer fikk en altfor tidlig død, siden biologisk familie var ukjent.

En far er minst like viktig omsorgsperson som mor i et barns liv. Er det Staten som skal være far til disse fedreløse barna?